Månedlige arkiver: mai 2011

Tyvstarter litt…

Det er ikke juni helt enda, men jeg er allerede i gang med junitreningen, da mai var bæsj og jeg er ivrig å komme i gang igjen. Heldigvis er formen fremdeles ganske bra. Jippi!

Så her koselig har vi det i Gamlebyen

Kveldens trening: 7km totalt, 2km oppvarming fulgt av 4 km med gradvis fartsøking og 1 km cooldown. Jeg er fornøyd til tross for høy puls. Det var mye sprett i beinene, jeg var oppe i 5 min tempo under oppvarmingen før jeg så på pulsklokken og fikk roet meg ned. Gå ut for hardt, anyone? Aldri!

Kveldens treningskamerater. De var ikke så kjappe, men veldig søte.

Treningsbuddies

Advertisements

Kondis redder dagen!

Ryeløpet OG Fornebuløpet gikk som kjent rett i vasken. Med en dalende form (jeg har bare trent 1 dag på en måned!!) MÅ jeg sette meg noen mål, slik at motivasjonen ikke svinner helt hen.

Så hva annet kan en gjøre når bihulene er fulle av ymse utriveligheter, enn å sjekke kondis sin side for spennende løp fremover i sesongen? Mmmmm, løp… Kondis er redningen i sykdomsperioder.

Jeg ble litt revet med og er nå påmeldt til Iformløpet 18. juni. Hurra! Naturligvis er jeg livredd for at formen er helt for jævlig og at det kommer til å bli en massiv nedtur, men va’fan! Her kjører vi på. Det får bli mitt alternative Sentrumsløp, min personlige sesongsåpning.

SKA-DOUSCH!

Slik vil jeg altså ikke se ut. "Bilde lånt fra myshimmmer.com"

Se til å krysse fingrer og tær og alt annet dere har slengendes rundt dere, for at jeg holder meg skade/ sykdomsfri ut sesongen. Jeg har seriøst fått nok nå! Jeg skal springe som en antilope i september, ikke som en snørrete snegle.

Grrrrrrr

Etter en fantastisk helg full av dykking og planer om diverse løp denne uke er nedturen et faktum etter tirsdagens besøk på Legevakten. Jeg har en virusinfeksjon i halsen og føler meg som døden selv. «- Jag är Döden. Jag har länge vandrat vid din sida»

"Bilde fra Det Sjunde Inseglet"

Hei hopp, håper at jeg kommer til å kunne trene igjen i juni. For et liv… Ryeløpet og Fornebuløpet går rett i vasken:(

Frisk som en fisk

Jeg har herved friskmeldt meg selv. I går løp jeg bakkeintervaller sammen med SATS Runners Club og jeg kan konstatere at kondis er en ferskvare.

Se! Jeg matcher syrinene i bakgrunnen. Gjennomtenkt dått no

Til tross for at jeg ikke var helt i toppform var jeg salig over å løpe igjen. Det var sol, varmt og godt og jeg hadde ikke vondt i ankelen. Jeg merker at jeg nå er svakere i den ene foten, spesielt i oppoverbakker, så her gjelder det å trene opp muskulaturen. Men alt i alt gikk det bra. Jeg er så heldig som har verdens beste instruktør, så jeg ga alt og litt til. Det ble 6 lange bakkedrag, fulgt av 5 + 3 korte drag i en kortere brattere bakke med 2 innlagte joggepauser.

Det merkes i hele kroppen i dag. Mmmmm, herlig!

Teipet ankel. Hmmmm, kanskje på tide med nye sko? De ser litt slitne ut...

Dette betyr også at jeg kan løpe Ryeløpet på tirsdag, kanskje også 10km på Fornebuløpet på onsdagen. Hurra, jeg håper bare jeg ikke har tappet formen helt. Det viser seg fort.

Helgen kommer til å bestå av dykking og atter dykking og jeg håper at mine nyvunne endorfiner kommer å holde panikken borte når jeg ligger og spreller under vann. Det tar en stund før en takler å kontrollere oppdriften sin, hvilket betyr at vi rookies ligger og krabber rundt på bunn. Vi må se hysterisk morsomme ut. En del av oss havner på rygg så da ligger vi der og spreller som noen sjøbiller og venter på at noen skal snu oss. Jeg satser på et litt mer astronautisk, svevende dykk i morgen.

Telletubby hotness

Helgen har vært full av nye erfaringer. Noen gode og noen ikke fullt så behagelige. Jeg har følt litt på det å få panikk på 4meters dybde, samt å få vann i luftveiene når en er under vann (derav panikken) Søndagens sjødykk avsluttedes heldigvis på en «high note». Jeg kan dykke, jeg er ikke redd! Følelsen av å mestre noe nytt er helt fantastisk. I tillegg ser jeg sykt heit ut i tørrdrakt. Hvem kan vel motstå en slik Telletubby fristelse?

Hotness!

Yummy!!!

Men hjelpes så sliten en blir av å dykke. Jeg hadde planer om å spise middag med Treningscamp etter Holmenkollstafetten, men jeg var helt ødelagt etter 7 timer i basseng. Jeg var fremdeles ikke tilbake i form på mandagen, men klarte på en eller annen måte å «ace» PADI teoriprøven. 98 % baby! Formen i dag er ikke noe bedre, da 17-mai feiringen var en matmaraton uten like. Det var et 12 timers Ultraløp bestående av spising og atter spising. Er det mulig å bli fyllesyk av mat? Slik føles det i alle fall.

I håp om å brenne noen av de tre hundre milliarders millioner kalorier jeg inntok i går har jeg utnevnt dagen i dag til den store Testdagen. Jeg skal prøve meg på noen rolige runder i parken i kveld, den første løpeturen etter Råskinnet. Jeg er litt spent, men etter helgens svømming så går det sikkert fint, her skal det teipes! Kryss fingerer og tær for meg.

P.S. Hvis det regner avlyser jeg kveldens eventyr…