Månedlige arkiver: mai 2011

Tyvstarter litt…

Det er ikke juni helt enda, men jeg er allerede i gang med junitreningen, da mai var bæsj og jeg er ivrig å komme i gang igjen. Heldigvis er formen fremdeles ganske bra. Jippi!

Så her koselig har vi det i Gamlebyen

Kveldens trening: 7km totalt, 2km oppvarming fulgt av 4 km med gradvis fartsøking og 1 km cooldown. Jeg er fornøyd til tross for høy puls. Det var mye sprett i beinene, jeg var oppe i 5 min tempo under oppvarmingen før jeg så på pulsklokken og fikk roet meg ned. Gå ut for hardt, anyone? Aldri!

Kveldens treningskamerater. De var ikke så kjappe, men veldig søte.

Treningsbuddies

Kondis redder dagen!

Ryeløpet OG Fornebuløpet gikk som kjent rett i vasken. Med en dalende form (jeg har bare trent 1 dag på en måned!!) MÅ jeg sette meg noen mål, slik at motivasjonen ikke svinner helt hen.

Så hva annet kan en gjøre når bihulene er fulle av ymse utriveligheter, enn å sjekke kondis sin side for spennende løp fremover i sesongen? Mmmmm, løp… Kondis er redningen i sykdomsperioder.

Jeg ble litt revet med og er nå påmeldt til Iformløpet 18. juni. Hurra! Naturligvis er jeg livredd for at formen er helt for jævlig og at det kommer til å bli en massiv nedtur, men va’fan! Her kjører vi på. Det får bli mitt alternative Sentrumsløp, min personlige sesongsåpning.

SKA-DOUSCH!

Slik vil jeg altså ikke se ut. "Bilde lånt fra myshimmmer.com"

Se til å krysse fingrer og tær og alt annet dere har slengendes rundt dere, for at jeg holder meg skade/ sykdomsfri ut sesongen. Jeg har seriøst fått nok nå! Jeg skal springe som en antilope i september, ikke som en snørrete snegle.

Grrrrrrr

Etter en fantastisk helg full av dykking og planer om diverse løp denne uke er nedturen et faktum etter tirsdagens besøk på Legevakten. Jeg har en virusinfeksjon i halsen og føler meg som døden selv. «- Jag är Döden. Jag har länge vandrat vid din sida»

"Bilde fra Det Sjunde Inseglet"

Hei hopp, håper at jeg kommer til å kunne trene igjen i juni. For et liv… Ryeløpet og Fornebuløpet går rett i vasken:(

Frisk som en fisk

Jeg har herved friskmeldt meg selv. I går løp jeg bakkeintervaller sammen med SATS Runners Club og jeg kan konstatere at kondis er en ferskvare.

Se! Jeg matcher syrinene i bakgrunnen. Gjennomtenkt dått no

Til tross for at jeg ikke var helt i toppform var jeg salig over å løpe igjen. Det var sol, varmt og godt og jeg hadde ikke vondt i ankelen. Jeg merker at jeg nå er svakere i den ene foten, spesielt i oppoverbakker, så her gjelder det å trene opp muskulaturen. Men alt i alt gikk det bra. Jeg er så heldig som har verdens beste instruktør, så jeg ga alt og litt til. Det ble 6 lange bakkedrag, fulgt av 5 + 3 korte drag i en kortere brattere bakke med 2 innlagte joggepauser.

Det merkes i hele kroppen i dag. Mmmmm, herlig!

Teipet ankel. Hmmmm, kanskje på tide med nye sko? De ser litt slitne ut...

Dette betyr også at jeg kan løpe Ryeløpet på tirsdag, kanskje også 10km på Fornebuløpet på onsdagen. Hurra, jeg håper bare jeg ikke har tappet formen helt. Det viser seg fort.

Helgen kommer til å bestå av dykking og atter dykking og jeg håper at mine nyvunne endorfiner kommer å holde panikken borte når jeg ligger og spreller under vann. Det tar en stund før en takler å kontrollere oppdriften sin, hvilket betyr at vi rookies ligger og krabber rundt på bunn. Vi må se hysterisk morsomme ut. En del av oss havner på rygg så da ligger vi der og spreller som noen sjøbiller og venter på at noen skal snu oss. Jeg satser på et litt mer astronautisk, svevende dykk i morgen.

Telletubby hotness

Helgen har vært full av nye erfaringer. Noen gode og noen ikke fullt så behagelige. Jeg har følt litt på det å få panikk på 4meters dybde, samt å få vann i luftveiene når en er under vann (derav panikken) Søndagens sjødykk avsluttedes heldigvis på en «high note». Jeg kan dykke, jeg er ikke redd! Følelsen av å mestre noe nytt er helt fantastisk. I tillegg ser jeg sykt heit ut i tørrdrakt. Hvem kan vel motstå en slik Telletubby fristelse?

Hotness!

Yummy!!!

Men hjelpes så sliten en blir av å dykke. Jeg hadde planer om å spise middag med Treningscamp etter Holmenkollstafetten, men jeg var helt ødelagt etter 7 timer i basseng. Jeg var fremdeles ikke tilbake i form på mandagen, men klarte på en eller annen måte å «ace» PADI teoriprøven. 98 % baby! Formen i dag er ikke noe bedre, da 17-mai feiringen var en matmaraton uten like. Det var et 12 timers Ultraløp bestående av spising og atter spising. Er det mulig å bli fyllesyk av mat? Slik føles det i alle fall.

I håp om å brenne noen av de tre hundre milliarders millioner kalorier jeg inntok i går har jeg utnevnt dagen i dag til den store Testdagen. Jeg skal prøve meg på noen rolige runder i parken i kveld, den første løpeturen etter Råskinnet. Jeg er litt spent, men etter helgens svømming så går det sikkert fint, her skal det teipes! Kryss fingerer og tær for meg.

P.S. Hvis det regner avlyser jeg kveldens eventyr…

Scuba Steve is in da house!

Nå er jeg i gang! Snart er PADI sertifikatet mitt! Etter 3 teorikvelder tar jeg mitt første dykk på lørdag. Holmenkollstafetten faller dermed ut, men da jeg allerede er invalido er det ingen sak.

En fremtidig kamerat? Bilde lånt fra esskateboarding.com

Jeg innrømmer at jeg var litt bekymret for at teoridelen skulle være veldig tørr og kjedelig. 4 timers kurs etter en hel dag på jobb kan avskrekke de fleste. Tenk om at vi er nødt å bruke kompliserte matematiske formler? Hjelp! Heldigvis hadde jeg bekymret meg for ingenting (som vanlig…) Kurslederen vår var morsom og det var en god gruppe mennesker som er med. Vi prøvde tørrdrakter og hvis ikke det bryter isen, da vil ingen Stoli-Bolli* i verden hjelpe deg. Som vi lo. Bilde av meg i tørrdrakt kommer, det var noe av det morsomste og minst sexy du kan tenke deg. Jeg fikk helt plutselig hofter i drakten min. Det kan tenkes jag må bytte til en mannlig modell da mine kurver er ikkeeksisterende. Det viser seg etter første sjødykk.

Og gode nyheter: jeg er snart friskmeldt! Under kveldens obligatoriske legesjekk passet jeg på å spørre om elefantankelen min. I begynnelsen på neste uke kan jeg begynne å trene igjen, jeg kan belaste, jeg må bare ikke overbelaste ankelen. Den er fremdeles elefant, men hevelsen kan tydeligvis ta flere måneder å gå ned. Jeg tror jeg må kjøpe inn familiepakker med sportstape for å få surret ankelen skikkelig godt. Jeg har nesten full bevegelighet i foten, så dette kommer sikkert å gå veien.

Takk spirulina! Overtroisk? Jeg? Neppe…

* Stoli-Bolli er en drink bestående av vodka og champagne. Her snakker vi rett i fletta.

Less output = less input

Det blir lite trening på meg for tiden. Ingen faktisk. Jeg føler jeg har vært uheldig i vår. Strekk i legg og overtråkk. Dumme skader.

Da jeg ikke kan kontrollere energi output, må energi input stå i fokus. Kjedelig, men nødvendig. Fordi jeg er av naturen lat er superfoods tingen for meg. Hvem har tid å spise 15 porsjoner grønnsaker og frukt om dagen? Ikke jeg.

Etter at jeg ble ”hjernevasket” av David Sandoval tidligere i vår, begynner jeg dagen med et heksebrygg bestående av diverse rare ting. Vi får se hvordan jeg føler om 3 måneder. Det er tydeligvis tiden det tar før en begynner å merke eventuell forandring. Watch this space!

Det lukter heks på kjøkkenet

Hver morgen går spirulina, chlorella og C-vitaminer ned på høykant. Nei forresten, dette er en grov overdrift. Spirulinaen som blandes ut med eplejuice smaker høgg. Til og med chlorellapillrene smaker som Satans innvoller. Heldigvis smaker kirsebærsjuicen som jeg tar på kvelden helt himmelsk. En kan lure på hvorfor jeg utsetter meg for slike prøvelser. Teorien min er at hvis noe smaker SÅ vondt, da MÅ det være sundt.

Ellers spiser jeg som vanlig, men jeg merker at appetitten min er redusert etter at jeg begynte med dette hippiepåfunnet. Jeg håper naturligvis også at denne kuren hjelper meg å komme tilbake på asfalten, men fysioterapeuten sa at jeg kanskje må forberede meg på en lang konvalesens. Kryss fingerer og tær for meg. Jeg skal på legesjekk i dag, så da skal jeg prøve å få et konkret svar.

HEIAHEIAHIEAHEIAHEIA!

Sentrumsløpet 2011 er vel overstått og nå kribler det ordentlig i beina mine. Jeg vil knuse min nåværende tid på 10km! Men jeg må vente litt, jeg skal bare bli helt frisk først.

"Litt" mennesker

Det var en helt spesiell opplevelse å gå opp Karl Johan i lørdags. Litt bittert ikke å stille til start, men jeg ble revet med av stemningen rundt startpuljene. Ble nesten litt nervøs selv… Jeg holdt øyene åpne etter Treningscampere og snublet nesten over Torfinn (?) som jeg aldri hadde kjent igjen hvis han ikke hadde hatt Treningscamps nye fine drakt på seg. Hurra for nye drakter!

Jeg stilte meg i Bygdøy allé, rett etter den seige, lange bakken opp til Frogner kirke. Der hadde jeg god oversikt og fikk heiet på alle jeg kjente igjen. Hvis jeg ikke så deg; beklager! Den seige, fryktelige bakken hadde tatt kruttet ur de fleste og da var jeg veldig glad at jeg ikke var med i årets Sentrumsløp. Det så i tillegg skikkelig varmt ut, men noen smil fikk jeg. Det liker vi!

Her er teten fremdeles frisk og rask

Planen nå er 100 % hvile,,,,, fremdeles. Gahhhh! Men i morgen begynner PADI kurset mitt. Det blir altså dykking til helgen. Da blir jeg ikke bare en elefant, men også en sjøelefant.