Månedlige arkiver: juni 2011

Myk men skjev…

Det ble ingen intervaller i parken i går, livet kom i veien og det var hyggelig det og. Mye latter, god mat og god vin ble det istedenfor og jeg føler meg derfor litt redusert i dag. Slik kan det gå…

Bilde lånt fra hotyogawillits.com

Jeg var i bedre form i tirsdags, da var det Bikram yoga som sto på agendaen. Beinene var fremdeles litt møre etter mandagens langøkt, men timen gikk bra. Jeg er fremdeles litt ”skjev” i kroppen etter skaden men det blir stadig bedre. Jeg har blitt mykere i kroppen og balansen min er ikke like tragisk som den var i februar. Alt hjelper på.

Neste treningsøkt blir med stor sannsynlighet praktisert i sørligere strøk.

Hasta la vista!

Dr. Doolittle økt i rolig tempo

Jeg er over gjennomsnittet glad i dyr, les helt riv ruskende gal i firbente krabater. Etter forrige ukes korte, tøffe turer var jeg veldig klar for en rolig langtur. Jeg vendte snuten mot Bygdøy og for en herlig tur jeg fikk. Litt sol, litt regn, duft av blomster og sjø, ben som var lette og masse koselige dyr. Det var ferie i hverdagen. 16km ble det, i 6.20 tempo. Helt perfekt.

Se, så fine!

Bukkene Bruse og Bruce

Kvelden ble enda mer perfekt da Pojken og jeg skrotet sykkelferieplanen vår på Gol, til fordel for Mallorca. Jeg innrømmer at sol og 28 grader frister hakket mer enn 14 grader og regn. Sykling blir det uansett, bare i litt mer eksotiske omgivelser. Løping blir det med stor sannsynlighet også.

Mmmmmmm, sol

Full pupp!

Jeg er fremdeles høy på endorfiner! 49.50 ble sluttiden min. Under 50 minutter! Jeg perset med nesten 5 minutter! Jippi!

Nesten som på 17. mai.

Etter min særdeles tragiske opplading lå fokus på å fullføre med stil. Bunaden var på for første gang og jeg følte med ganske proff. Jeg følte meg mindre proffs under oppvarmingen… Zumba??! Lettlærte dansetrinn? Neppe… Jeg har ingen koordinasjon og oppvarming opplevdes mest som et epileptisk anfall. Flaks at jeg allerede hadde løpt noen runder rundt parken, men jeg var heldigvis varm og god da starten gikk.

Som alltid var det trangt den første kilometeren. Men jeg prøvde å holde mitt eget tempo, ikke løpe slalåm mellom mennesker og disponere løpet smart. Løypa var full av krappe svinger, biler, motorsykler, fotgjengere og to bratte bakker som nesten tok knekken på meg. Men det var bare å holde tempoet og gruse til ved 8km. Når jeg kommer inn på oppløpet til mål er det en funksjonær som roper noe til meg og jeg trur at jeg har løpt feil og stopper opp. ”–Nei, LØP, LØP, LØP!” roper han. ”- F@n i h@lvete”, tenker jeg og spurter inn Usain Bolt stil. Det føltes i hvert fall slik ut… Jeg er veldig fornøyd med min egen innsats noe som er spesielt. Vanligvis pleier jeg å ha så urealistiske forventinger til meg selv at jag nesten alltid blir skuffet av mine resultater. Men ikke i dag. I dag var jeg på topp!

Enda et egobilde... Lykkelig

Det må være onsdagsintervallene som gir effekt. Takker for det Treningscamp. Og hjertelig takk til alle dere fantastiske mennesker som heiet på meg i dag!

Peace out.

Rapport fra Loserville

For en herlig morgen! Vakkert...

Etter morgenens tur har sitter jeg igjen med et spørsmål. Skal det ikke bli lettere? Etter all høyintensitetstrening jeg har kjørt i vår, burde jeg teoretisk sett være vant med smerte. 6.00 tempo skal være piece of cake. Jeg hadde sett frem mot en slapp, koselig morgenjogg, men ble skuffet i dag. Kroppen ville ikke spille på lag. Rumpe, lår, legger og tær hadde null futt, jeg krabbet frem i 6.30 tempo og ventet på at ting skulle løsne litt. Det gjorde det ikke. En ordentlig bæsjetur!

Men vakkert var det.

Ikke like vakkert... Slik var altså formen idag

Gårsdagen intervaller med Treningscamp var heller ikke noe å skryte av. Siri var på plass og løp som en dronning i løypa. Helt utrolig at hun er så sprek 5 uker etter fødselen. Jeg er imponert. Vi slapp Satans Pyramider og kjørte istedenfor 5 doble verv, med 3 runders oppvarming med innlagte spurter. Det var gott å gjøre noe annerledes og jeg trenger virkelig å terpe lange intervaller. Men så vondt det gjør! Det er ikke så lett å holde moralen oppe når det går så tregt. Jeg følte meg som en loser i går. Som selvbestraffing ble det en økt med styrketrening sammen med TC. I øsregn. Veldig Bootcamp, til tross for at Kirsti ikke ligner en Amerikansk Sergeant Major en eneste plass.

Slik ser altså IKKE Kristen ut. Bilde lånt fra soartotalhealthimprovement.com

For å oppsummere: har jeg bare litt noia, eller trenger jeg seriøst veileding? Vi får se hvordan det går på lørdag. Hvis løpet blir en fiasko må jeg nok snakke med en personlig trener. Hmmmm…

I kveld tar jeg denne skrottkroppen til Bikram for å tøye ”beyond your flexibility” og etterpå er det hvile frem til kl. 15.00 lørdag ettermiddag. Da er det fullt kjør, bånn spikers, gass gass gass etc. etc.

Yoga og en rask 5km

Kroppen min begynner atter å føles normal etter forrige ukes stivhet. I et forsøk på å myke opp min kantete kropp ble det Bikram Yoga i lørdags. Det gikk mye bedre enn forventet, men jeg er fremdeles så stiv i ankelen at jeg ikke klarer å sitte på kne. Små, små skritt Anna. Jeg tror at Bikram kan være bra for ankelen min. Det er mye balanse og stabiliseringsøvelser som forhåpentligvis sørger for at jeg kjapt er tilbake i min opprinnelige form.

På søndag var det klart for kjapp kort distanse. 5km på 25 min. Det er veldig kjapt med tanke på at jeg løpte 5km i Fredrikstad på 25.04. Vi prøver, tenkte jeg. Ting å ta med seg videre ved korte distansepass:

1. Ikke velg en rute med mye trapper, det trekker ned gjennomsnittstiden noe voldsomt.
2. Hvis du løper på morgenen før frokost slik jeg gjorde, sørg for at du har nok energi i kroppen fra før av.
3. Husk at det er mange turister i byen nå. Min vanlige løype fra Operaen mot Aker Brygge var stappfull av Japanere.

Til tross for min idioti klarte jeg å fullføre på 26.47, hvilket jeg er ganske fornøyd med. Jeg syns det er vanskelig å komme opp i fart tidlig på morgenen, særlig uten nok energi i kroppen.

Hjelpes, sjekk den pulsen!

Det ble altså totalt 4 økter i forrige uken. Sakte men sikkert begynner jeg å komme opp i timer. Denne uken blir det ingen harde økter da jeg skal løpe Iformløpet. Jeg begynner jeg å få nerver allerede. Jeg har ikke akkurat fått en flott formtopping, men jeg håper å komme inn under 54 min.

Tvi, tvi og all that jazz!