Månedlige arkiver: juli 2011

Gressholmen rundt

Jeg begynner å blogge som normalt fra og med idag.

Oslo, Norge, hang in there!

Øyakarusellen ble avsluttet i går, og for en finale! Det ble en våt affære hele kvelden igjennom. Jeg druknet nesten på vei til Vippetangen, da himmelen åpnet seg og regnet høljet ned. Men solen skein på Gressholmen og etter å ha jogget løypa var jeg fremdeles bløt, men nå av svette. Herlig! Det er stunder da jeg føler at det hadde vært helt greit å gjeninnføre svettbandet i løpergarderoben.

... eller kanskje ikke...

Det var en flott løype; 4 vakre kilometer i relativt kupert terreng. Jeg kom ikke først i mål, men jeg kom heller ikke sist og pulsen var god og høy under hele løpet. Etterpå var det mat og drikke på Gressholmen kro. Etter et kjapt skift av tøy var jeg da endelig tørr på utsiden, men med store mengder vann og øl på innsiden ble kvelden ganske fuktig allikevel. Fuktig og veldig hyggelig! Det er viktig med væskerestitusjon. Jeg sier tusen takk for godt selskap og jeg gleder meg allerede til neste tilstelning.

Det ryktes om et øl-løp..!?

I dag ønsker jeg at hjemmekontor hadde vært et altenativ…

Oslo i mitt hjerte

På vei til parken i går, løpte jeg gjennom et skadeskutt Oslo. Min by blør, Norge blør. Men jeg blir både glad og stolt når jeg ser køen inn til Domkirken og de tusentals av blomster som ligger strødd over hele byen. Vi står sammen, vi viser varme. Jeg blir rørt. Dere er fantastiske!

Et hav av blomster

Personlig følte jeg et behov for å være sammen med felles treningscampere og bare tenke melkesyre og smerte. Jeg fikk mine ønsker innfridd. 5 doble runder. Perfekt!

Sommerkveld i parken

Jeg følte at jeg løpte kontrollert gjennom grilloset og cricketspillerne, det var tøft, men ikke umulig. På den siste doble runden utfordret Siri oss til å presse våre grenser. Jeg løpte en litt lenger dobbel runde enn vanlig. Benene var stumme av melkesyre de siste 500 meterne. Men det er viktig å fortsette å presse seg selv og jeg var stolt over å ha klart det. Jeg kom inn sist, men noen må jo være det også.

Peace out!

Langøyene rundt

På vei til Langøyene

Er det ikke vakkert? Øyakarusellen er godt for både kropp og sjel. I går var vi på Langøyene og vi var igjen heldige med været. Jeg møtte en del campere allerede på Vippetangen og tiden frem til start gikk veldig fort. Som vi kan skravle… (les jeg)

Vi gikk løypa en gang før vi startet. Terrenget var kupert, smalt og ulendt i den første delen av løypa. Jeg klarte nesten å tråkke over IGJEN og fikk naturligvis helt noia. Målet for kveldens konkurranse ble derfor å komme seg gjennom det hele uten skader.

Det var et veldig høyt nivå på de som deltok, så jeg stilte meg langt bak da jeg visste at jeg ikke turte å kjøre bunn gass med ankelen min. Det var en krevende løype og det ble noen tøffe kilometer. Den andre halvdelen av løypa gikk gjennom campingplassen, så her ble vi heiet på av glade ferierende folk, som med stor sannsynelighet hadde fått i seg noen bayers. Vi var nok kveldens underholdning og en gjeng med glade gutter hadde til og med satt opp en hinderløype. Den hoppet jeg over til stor jubel blant publikum og jeg fikk ekstra energi og en god latter. Plutselig var vi framme ved oppløpet og alt var over.

Det var en herlig kveld med flotte, positive deltakere og jeg klarte å holde meg skadefri. Tidsmessig var resultatet under middels, men tid er ikke alt her i verden. Det må en minne seg på noen ganger da en ser seg blind på PB og saumfarer resultatlister.

SK Vidar... Respekt

Eventyret som jeg hadde lyst å bli med på i morgen er avlyst på grunn av de seriøse mengder regn som er varslet i Østlandsområdet. En måneds nedbør i løpet av to dager! Hva er det værgudene driver med?

Serr!

Min kropp, en snobb

Jeg klarte altså å holde meg våken under onsdagens intervaller med Treningscamp. Jeg jogget til parken, en distanse på rundt 4km og jeg lurte på hvor beinene mine hadde tatt veien. Hadde jeg amputeret de? Hadde de dratt på ferie? Det gikk så seigt og tregt og jeg var så stiv at jeg lurte på om jeg kom til å fullføre kveldens økt. Kneene var stive og protesterte ”- Vi vil ikke!” I tillegg nektet min Garmin å få satellitt kontakt. Arghhhhh! Verden var mot meg og miljøet rundt Bussterminalen og Oslo S inspirerte ikke akkurat til positive tanker. Heldigvis falt ting på plass i bakken opp til Slottsparken. For en snobbete kropp jeg har som bare fungerer på vestkanten.

Det ble pyramider i går. Hat! Men jeg trenger virkelig de doble rundene. Det gikk overraskende bra, jeg klarte å holde samme tempo (ca. 4.35 på de enkle rundene) på første og siste runden. Pulsen var høy, men jeg følte meg sterk og klarte å henge på en del rygger. Resultat.

Da jeg hadde tatt med meg vann etter forrige ukes fadese, var det bare å stille opp på styrketreningen etterpå. I regi av Lise Marits ble det planken, sideplanken, dips og armhevinger. Ai, ai, ai… Dette er enkle øvelser som en KAN få gjort hjemme, men hvem gjør noensinne det? Ikke jeg. Jeg trenger noen som sjefer og pisker meg. Og slike omgivelser inspirerer…

Mye hyggeligere enn et treningsstudio

 

I dag er jeg støl som en pinne og jeg har vondt i høyre side av hoften min. Etter at jeg tråkket over i våres virker det som om jeg kompenserer for dette i løpsteget mitt. Så nå blir jeg stiv på høyre side av hoft og mage etter en løpetur. Er det noen som har vært borti noe lignende? Kom gjerne med tips. Jeg gjetter at planken kommer å være løsningen her. Kanskje jeg må kidnappe Lise Marit som min personlige trener? Jeg hører hun har en svakhet for sjokolade…

I kveld fortsetter Øyakarusellen og jeg henger på. I tillegg har jeg litt lyst å være med på dette eventyret. Det er jo galskap, men god galskap. Men er jeg sterk nok? 35km..! Hjelpes.

 

Motivasjon eller mer motiva-snork?

Forrige uken var full av kvalitetspass og en dag med dykking og jeg innrømmer at kroppen var sliten på søndag. Men se så heldige jeg og min dykkerbuddy var med været!

Ahhhhhh, nydelig!

Dykkingen gikk bra, det var godt å komme seg under vann igjen. Men oppdrift er ikke lett å få til, jeg er skikkelig rookie enda! Enten ligger jeg og flyter ved overflaten eller så krabber jeg omkring på bunn. Øvelse gjør mestere håper jeg…

Mandagens langkjøring sammen med Treningscamp utgikk da jeg sovnet på sofaen. Med unntak for en tre timers sopptur i marka har jeg hatt 3 treningsfrie dager og energinivået burde være på topp, men jeg føler meg seig i kropp og knopp. Jeg er rett og slett litt fjern og umotivert.

Håper at jeg klarer å holde meg våken til kveldens intervaller…  Kryss fingrene deres.

Karusellen er i gang!

I torsdags begynte årets Øyakarusell i regi av Sognsvann Rundt Medsols. Jeg hadde meldt meg på hele karusellen i det vakuum som skaptes når jeg fant ut at Run to the Beat var utsolgt. Nå er jeg nesten glad for at London turen utgår, fordi Hovedøya rundt var helt topp!

Med Rådhuset i bakgrunn

Jeg kom som vanlig altfor langt bak i starten, slik at jeg tapte masse tid i den første bakken opp, da stien var altfor smal for å løpe forbi noen. Mental note to self: ikke still deg lengst bak Anna. Den eneste fordelen med denne taktikken er at du plukker rygger på veien. Det hjelper på selvfølelsen, men som Silja påpekte, det er vanskelig å pushe seg selv på ordentlig når en ligger alene i løypa. Det er litt som å løpe intervaller alene, det funker dårlig. Men jeg klarte i alle fall å følge løypa, det var det mange som hadde problemer med.

Løypa var 3,3km lang, veldig kupert og jeg kom inn på 19,01 noe som jeg er middels fornøyd med. Neste torsdag blir det bånn gass fra første stund.

Etterpå var det reker og loff. Hvilket annet arrangement kan skryte med reker? Vanligvis vankes det banan og sportsdrykk, men her kjør vi på med stil. Tusen takk til Marianne som sørget for innkjøp.

Reker og tidtakerbrikker. Perfekt!

Neste torsdag er det Langøyene som står på tur. Gleder meg allerede!