På vei til parken i går, løpte jeg gjennom et skadeskutt Oslo. Min by blør, Norge blør. Men jeg blir både glad og stolt når jeg ser køen inn til Domkirken og de tusentals av blomster som ligger strødd over hele byen. Vi står sammen, vi viser varme. Jeg blir rørt. Dere er fantastiske!
Et hav av blomster
Personlig følte jeg et behov for å være sammen med felles treningscampere og bare tenke melkesyre og smerte. Jeg fikk mine ønsker innfridd. 5 doble runder. Perfekt!
Sommerkveld i parken
Jeg følte at jeg løpte kontrollert gjennom grilloset og cricketspillerne, det var tøft, men ikke umulig. På den siste doble runden utfordret Siri oss til å presse våre grenser. Jeg løpte en litt lenger dobbel runde enn vanlig. Benene var stumme av melkesyre de siste 500 meterne. Men det er viktig å fortsette å presse seg selv og jeg var stolt over å ha klart det. Jeg kom inn sist, men noen må jo være det også.
Peace out!
Fortare Anna! 