Månedlige arkiver: august 2011

Zzzzzzzzzzzzzzzz

Slik føler jeg meg for tiden. Trett, sliten og søvnig.

Forrige jobbuke avsluttedes med en snabb distanseøkt. 7km på rett under 35 minutter. Det var tøft, men godt etterpå. Det var en mental opptur å kunne ligge under 5.00 tempo i 7km, med negativ splitt!

Søndagens langtur ble litt kortere enn planlagt, kun 10km. Men løpeturen ble etterfulgt av en 13km lang spasertur i skogen, så kroppen var god og sliten søndags kveld.

Bakkeløpingen som egentlig lå på agendaen i går falt ut da jeg var nødt å jobbe. Men det var kanskje likeså greit å få en hviledag fordi jeg føler meg trett. Ikke i hodet, men kroppen kjennes litt tung og jeg sover som en stein. Åtte timers søvn strekker ikke til i det hele tatt. Jeg belger i meg kaffe og teller ned timene til jeg kan gå og legge meg.

Denne uken blir ikke like tøff treningsmessig sett. Jeg rekker kanskje knappe 20km før jeg drar på dykkerkurs i Larvik over helgen.

Og så var det den deadlinen og… Det hadde vært kjekt hvis vi hadde fått 30 timer i døgnet denne uken. Vi hadde satt pris på det *hint, hint*

Advertisements

Tøy, bøy og svett

Da ble det bending og tøyning og bøying og svetting på meg i går. 90 minutter med Bikram yoga gjorde susen for min stele kropp. Det gikk mye bedre enn sist gang, men som vår lærer sa: glem dine forventinger, bare stå i stillingen. Veldig bra sagt og noe som jeg skal ta videre i løpingen min.

Positur 13 har jeg ingen problemer med. Bilde lånt fra hotyogawillits.com

Nike er sannelig inne på noe med sin slogan ”Don’t think, run”. Så det skal jeg gjøre, løpe uten å analysere. I kveld faktisk. Jeg håper å komme meg ut en liten snabb løpetur etter jobb, før jeg kollapser med hodet i tacoen foran tv’n.

Svett you later og god helg

Høsten er her

Etter en knallhard intervalløkt og et seriøst prat med meg selv, er prestasjonsangsten herved opphevd. Jeg kommer aldri til å løpe fortest, men jeg skal løpe så fort jeg kan og med stil naturligvis. Og så kommer jeg å ha moro med andre løpere under trening og under løp. Punktum finale!

Etter 4km transportoppvarming til parken var det 5 doble runder som sto på programmet. Hat med andre ord og akkurat det jeg trenger. Jeg har ikke lastet opp økten fra min Garmin enda, så jeg har ingen tider å vise til, men benene føltes lette og samarbeidsvillige i går. Jeg tok noen rygger og den bakken som var så fryktelig for nesten et år tilbake har nesten blitt en venninne. Riktignok en bitch av en venninne, men en venninne allikevel.

Siri var på plass i går og hadde som vanlig en overraskelse etter 5 runder: enda en enkel, eller dobbel runde. Jeg begynner å se et mønster her…

Jeg hadde litt futt igjen og kunne ta meg helt ut på den 6e doble runden. Jeg hadde lyst å stoppe etter en enkelt runde, (det var jo lov) men jeg kan jo ikke klage på dårlige prestasjoner hvis jeg ikke satser alt under treningsøktene. Så da ble det en dobbel runde og styrketrening etterpå. All in!

Mobilen min tar åpenbart ikke helt optimale bilder i mørker...

Det var mørkt når jeg kom hjem til Gamlebyen, høsten er offisielt her. Jeg stilte med jakke og uten solbriller for første gang siden april (!) og grilloset fra hundre engangsgriller var heller ikke til å oppdrive. Frognerparken har igjen blitt et stille og rolig sted å være. Det er en herlig tid vi har fremfor oss med klar luft og bar asfalt.

Vi sees i høstsolen!

Neutral oppdrift

Neutral oppdrift. Det er ikke så lett å få til, noe som jeg fikk erfart under PADI Advanced kurs på mandag. Jeg venter på en aha opplevelse. Jeg blir så frustrert når jeg føler at jeg ikke har kontroll over min egen kropp… Men kursen er ikke ferdig enda, første helgen i september blir det hyttetur med innlagte dykk. Jeg håper at min learning curve tar av da.

Bilde fra vår første kurs. Bilde lånt av Frank W

Det var mitt første nattedykk og forholdene kunne ikke vært bedre. Vindstille, ingen sjø og stjerneklart. Etter litt kaving med lommelykt, tømming av BCD og ekstreme mengder vann i masken min, kom jeg meg ned. Det var en forunderlig og fantastisk opplevelse. Vi så hummer, ål og masse fisk. Og morild! Jeg lengter allerede til neste nattedykk, da jeg forhåpentligvis har mer kontroll over oppdriften min. Terpe, terpe, terpe! Vil for øvrig sende big love til buddyen min G, som takler min sprelling med stor ro og humor.

Følelsen av at ikke få til ting er kjip, og frem til nå har løpingen vært noe som jeg kjenner at jeg mestrer og som jeg koser meg med. Men nå begynner konkurranseinstinktet mitt å «kicke inn» med Oslo Halvmaraton rett rundt hjørnet. Jeg VET at jeg bare skal konkurrere mot meg selv på mine egne premisser, men «forhold utenfra» som det så fint heter, gjør at jeg har begynt å grue meg allerede nå. Jeg vet at jeg gjør meg selv vondt verre, men prestasjonsangsten er nå et faktum.

Tips for mentale øvelser tas i mot med åpne armer.

Jenter på tur

Det var bare jenter som møtte opp på Sognsvann i går, klare for langtur. Turen skulle gå opp til Bjørnholt og tilbake i rolig 6.30 tempo.

Solen som egentlig var meldt, var ikke til å se, men det ble varmt uansett i oppoverbakkene og jeg angret fort på at jeg hadde lange tights på meg. FAIL, Anna! Men så vakkert det var! Det luktet mose og lyng og jeg ble minnet på hvor fin høsten er. Jeg, Anne og Josefine dannet baktroppen, mens fjellgeitene Marianne, Kristine og Ingrid føk oppover.  Det gikk opp og opp og opp, men det var bare å bite sammen å sakte litt på farten. Det går jo, bare ikke så altfor fort. I tillegg hjelper det å ha noen å skravle med, men etter 8 km i enda en monsterbakke var det relativt tyst. Da hadde jeg nok med meg selv og pusten min.

Jeg og Josefine tok en liten pust i bakken vel oppe på Bjørnholt, mens Anne snudde med en gang. Jeg fikk kost litt med den lokale katten som hadde 7 tær(!) men før jeg ble altfor stiv, beveget vi oss ned mot Sognsvann.

Skippskatt pluss en tå! Crazy...

Det var godt med nedoverbakker! Vi pøste på, øvde på teknikk for å holde farten nedover og skravlet enda litt mer. Men, etter 18km begynte jeg å føle kilometerne og høydemeterne i benene. Det var fantastisk at endelig komme frem til Sognsvann! Vi tøyde ut litt sammen med de raske jentene som ventet på oss ved kiosken. 22km gjør rare ting med kroppen din så det er litt av en krig du fører med muskulaturen for ikke å bli totalt ufør dagen etter. Men, steike så godt det er! Jeg sier tusen takk for turen, jenter!

Jeg tar meg selv så seriøst! Hurra for langtur.

Gelen fikk jeg prøvet var denne.

Hmmmmm, bedre enn det meste jeg har smakt, men godt?

Helt ok smak, smart forpakning, men det er litt for mye i hver porsjon (25g) for meg. The search continues…

For at benene mine ikke skulle stivne helt ble det en liten tur i dag morges og. Jeg var overraskende frisk i kroppen; 6km på 36 minutter, 121 høydemeter. Helt greit!

Push it, push it real good!

Torsdag er allerede over oss og jeg skjønner ikke helt hvor uken ble av. Heldigvis har det blitt tid for trening.

Jeg skulle egentlig begynt min advanced PADI dykkerkurs i tirsdags, men Bilgudene var ikke med oss, så kurset ble utsatt til neste uke. Istedenfor å sitte hjemme og glo i veggen, (samtidig som jeg ville ha friske ben til onsdagens intervaller) ble det Bikram yoga. Det var rundt 6 uker siden jeg var på yoga sist og det var skrekkelig tydelig i løpet av alle 26 øvelser. Det har blitt mye løping med lite uttøyning etterpå og jeg kan konstatere at jeg nå er stiv som papp. Grov papp, nesten plywood,,, faktisk på grensen til MDF. Vondt var det og i tillegg ble jeg så svimmel at jeg var nødt å sette meg ned under noen stående øvelser. Men etter en emosjonell utladning* gikk det mye bedre under de liggende øvelsene.

I dag har jeg vondt overalt. Jeg vet ikke om dette skyldes Bikram Yogaen, eller de knallharde intervallene jeg løpte sammen med Treningscamp i går. Vi var en hel haug med gærninger som delte parken sammen med festglade studenter. Det ble 11 enkle runder med en oppvarmingsrunde. Jeg løpte som vanlig til parken, så det ble rundt 11km totalt. Nice!

Jeg pushet med selv hardt i går. Jeg sto lenger bak slik at hver runde ble litt lenger enn vanlig og jeg tok mange rygger. Jeg vil gjerne takke en ukjent mann i sort som dro (les slepte) meg opp og nedfor bakker. Det var spurtoppgjør, det var konkurranse, det var vondt. Etter 11 grusomme runder kommer Siri med en av sine bonusrunder. Takker for den Siri! 4 x 100m spurt. Jeg var godt nede i kjelleren i går for å hente krefter, men jeg føler meg sterkere enn tidligere. Det er en god følelse!

Det ble litt styrkeøvelser også. Never say die! Men vi rakk bare 3 x 15 pushups og 3 x 15 dips før himmelen åpnet seg. Jeg avsluttet planken og sideplanken hjemme i tørre omgivelser. Jeg er fornøyd over innsatsen, men nå jeg har som sagt vondt fra nakken ned. Det blir hviledag i dag.

Langtur er planlagt lørdag morgen 09.30(!) sammen med morgenfugler fra Treningscamp. Tur retur Sognsvann – Bjørnholt. Da skal jeg passe på og teste geler som jeg eventuelt skal bruke under Oslo Halvmaraton. Er det noen som har tips på gode geler som ikke smaker E-stoffer og plastikk?

*Tydeligvis var kroppen min veldig lei seg. Go figure…

Frisk som en fisk

Bilde lånt fra treatmmersmote.no

Nå er jeg endelig frisk og jeg har vært ute og luftet benene. Det ble en liten men tøff runde; 2km oppvarming og 5 km rett under konkurransetempo. Det gikk overraskende bra. Jeg klarte å ligge i 4.50 tempo i 3km, men de 2 siste kilometerne løp jeg i motvind og det sinket meg litt. 5 km på samme tid som Fredrikstadløpet i våres! Pulsen var naturligvis høy, men det var forventet.

Etter dagens tur føler jeg meg litt stolt og glad over at ting går i riktig retning.

Oslo halvmaraton kanskje ikke blir et mareritt?

Motivert.no