Månedlige arkiver: september 2011

Mørkt og Salt i parken

Pojken ser litt bekymret på meg når jeg kommer rullendes inn i heimen etter intervaller i parken. I full løpermundering bestående av refleksvest, Camelback, buff og pulsklokke står jeg og tøyer mine hamstrings. ”- Skal ikke du gå inn i en restitusjonsfase nå, etter Oslo Halvmaraton? Slik at du ikke går inn i veggen?”, spør han forsiktig.

Kort svar er ja, jeg skal trappe ned den harde treningen. Langt svar er, ja, jeg skal trappe ned, men jeg vil egentlig ikke. Jeg vil trene enda hardere, bli enda bedre og raskere. Jeg må nok utøve litt ekstra selvdisiplin for ikke å gå på en smell fremover. Men onsdager er fremdeles som skapt for blodslit og slik vil jeg ha det!

Improvisert drikkestasjon. Bilde lånt fra Ringer Drink+ Facebook veggfoto

I går hadde Treningscamp besøk av Jacob Jacobsen som fortalte litt om Ringer Drink + og Fresubin. Jeg hadde hørt tales om Ringer Drink+ tidligere og i utgangspunktet arkivert produktet i esken merket ”Egnet for Gærne Birkebeienere, Psykotiske Rye Expressere og Klin Kokos Triatleter”.

Det ser ut som jeg må tilbakekalle mine forutfattede meninger. Jeg drakk et glass utblandet med eplejuice midt under intervallene, det var godt og magen min tålte det veldig bra(!) Etter avsluttet økt var jeg bare nødt til å prøve hvordan det smakte utblandet med bare vann. Jeg hadde hørt skrekkhistorier og var naturligvis über-nysgjerrig. Det var virkelig ikke så ille som jeg hadde antatt, men det var heller ikke en kulinarisk opptur. Men det smakte mye bedre enn vanlig treningsdrikk, som jeg mener smaker kliss og er Satans påfunn. Jeg må herved innrømme at jeg ble solgt på hele balletten og må nok gjøre en liten investering.*

Herr Jacobsen har for øvrig sort belte i hurrarop. Jeg la merke til hans energiske heiarop under OHM i søndags rundt 19km. Du skal ha mad skills for at jeg skal legge merke til noe som helst etter 19km! Respekt!

Litt sliten på slutten ja...

Men la oss holde fokus på gårsdagens økt. Jeg hadde forventet at kroppen skulle være tung og seig under rundene, men jeg var overraskende pigg. Leggene mine var ikke særlig begeistret over å komme seg ut på tur, men etter transportturen til Frognerparken begynte de å samarbeide med resten av skroget.

Det ble 5 doble runder (hat) og en klassisk Siri luring på slutten. Jeg som løpte med t-skjorte fikk en ekstra singel runde, mens frysepinnene i langermet fikk en ekstra dobbel. Jeg ble fort høy på endorfiner og den kalde kveldsluften var deilig å løpe i. Jeg prøvde å holde fokus på teknikk, løpesteg og fart. Jeg snittet 4.20- 4.25 fart på alle runder noe som er en klar forbedring fra oktober i fjor. Det ble en herlig økt til tross for høstmørket som sniker seg på nå. Innkjøp av hodelykt ligger høyt opp på min prioriteringsliste.

Nå skal her hviles frem til OB. Ta frem sjokoladen, jeg må restituere meg!

 

*Jeg får ikke noe schpenn av denne subjektive analysen, bare så det er sagt.

Advertisements

Knak og brak

Jeg vet ikke hvordan formen deres er etter helgens styrkeprøvelser, men jeg har vært relativt støl. Den fryktede ”to dager etter”-stølheten begynte å gi seg til kjenne, så jeg hev meg på en Bikram yoga sesjon i går kveld. Det darret og ristet og knakte og brakte mer enn vanlig men nå er jeg reparert. Da gjenstår det bare å se hvor mye futt det er igjen i beina under kveldens intervalløkt… Hjelpes.

Kan jeg bare få lov å si: "- AAAAAAaaargghhhh!!!!"

Når vi snakker om futt i beina så kan jeg trenge det til på lørdag. Da er det Oslos Bratteste og jeg er på ingen måter klar. Jeg har konsentrert meg på fartstrening i det siste, så bakketrening har det blitt svært lite av (les nada, niente, nothing) Men det gjør ingenting. Jeg har ingen ambisjoner om å få en fin tid, jeg regner løpet som en fin klatreøkt. Det sier jeg nå, men hvis jeg får en pustendes og pesendes heffalump bak meg på dagen, da er det full pupp oppover. Yr melder 21 grader og sol, så det kommer å bli en tøff dag på alle fronter. Dårlig timing av fru Sommer å komme nå. ”Bedre sent enn aldri”, ”fashionably late” og alt det der, men det finnes jo grenser. Jeg håper hun skammer seg.

P.S. Jeg håper også inderlig at ingen heffalumper stiller til start lørdag…

Jippi!!!!!

Oslo Halvmaraton 2011 er over og jeg kom inn på 1.48.24! Ska-dousche! Jeg er utrolig fornøyd, jeg perset med nesten 9 minutter fra i fjor. Tusen takk til Treningscamp, jeg hadde aldri klart denne prestasjonen uten dere. I fåkkings løvv ju!

TRENINGSCAMP 4EVER!

Dagen begynte rolig med lang frokost og litt pakking. Jeg drakk litt Resorb og mye vann, gikk på do elleve millioner ganger og så hev jeg meg på sykkelen for å møte opp flare campere kl.12.30. Jeg skulle stille til start i min pulje 13.15, så det ble akkurat tid til å slenge inn bagasjen, gå på do (igjen) og varme opp litt. Når jeg vel sto i puljen min tok jeg det med ro og prøvde å ro ned pulsen som løp løpsk av nervøsitet. Det var deilig at endelig komme i gang når startskottet gikk. Jeg tok det med ro som planert men ble veldig frustrert av at det var så trangt. Jeg hadde håpet at køen skulle slippe litt opp etter noen kilometer, men følte egentlig at det var trangt om plassen enda frem til 17km. Skøyen og Frognerkilen var verst, grrrrrrr. Og drikkestasjonene var rene flaskehalser. Men det var gøy å ta rygger og det var mer liv i løypa enn tidligere år. Det gir meg faktisk en ordentlig boost når folk heier, jeg blir så glad. Så tusen takk alle dere herlige mennesker!

Under hele løpet ventet jeg på ”veggen” men den kom aldri. Ved 18km begynte lårene å føles ganske tunge, men jeg fylte opp med sportsdrikk på siste stasjon og klarte å holde tempoet mitt enda inn til mål. Vel i mål var jeg helt i ekstase over sluttiden min. Det var bedre enn jeg hadde turt å håpe på og jeg var ikke helt ødelagt etterpå heller. Det ble faktisk middag på restaurant sammen med spreke campere. En hyggelig avslutning på en fantastisk dag.

Nå har jeg fått blod på tann. Next stop sub 1.45!

Så her dagen etter er jeg relativt støl, men ikke så ille som i klippet nedenfor… Ouch!

Gött å leva…

Den siste pre-OHM økten ble avsluttet i går. Jeg ville få en fin fartsfølelse uten å slite meg helt ut. Det ble 10 minutter oppvarming fulgt av fire 900meters drag i raskt tempo med rolig nedjogg etterpå. Jeg var litt tung i kroppen, men 2 dagers treningsfri skal nok kurere det!

Jeg gleder meg masse til søndag, solen skinner og i dag her jeg i tillegg bursdag. Etter jobb drar jeg ned til Rådhusplassen for å hente startnummeret mitt. For en perfekt måte å starte helgen på!

«Det er gött å leva» som Galenskaparna synger… God helg folkens!

Ska-dousche!

Simsalabim!

Som planlagt ble det en liten tur i går for å sjekke formen. Jeg har vært litt usikker på hva slags trening jeg skal fokusere på denne uken. Det er ulempen når jeg ikke følger et spesifikt treningsprogram.

Jeg ville føle litt på farten, men ikke ta meg helt ut. Ifølge iForms sitt treningsprogram var det 4 x 4km intervaller med 10 sekunders fartsøkning som stod på menyen. 16km med intervaller! Jeg justerte dette til 4 x 2km i 5.20, 5.10, 5.00 og 4.50 fart, ellers hadde jeg stilt til start med tømmerstokker på søndag. Min Garmin klokke var særdeles lite behjelpelig under økten. Når jeg pøste på med alt jeg hadde leste klokken fremdeles 5.38 fart. » – Arghhhh, så treg jeg er!» tenkte jeg og plutselig lå jeg på 4.40 fart. Simsalabim! Det ble rundt 11km med oppvarming og nedjogg etterfulgt av en lang sesjon med tøy og bøy.

Det er disse som jeg skal løpe med på søndag.

Det var mine tunge, über-dempede Adidas som var med på tur og ikke mine lette, sexy Nike Free som er mye bedre å løpe fort med. Det er Adidas som skal på tosselossene på OHM, så jeg må bare få fartsfølelsen i mengdetreningskoene mine nå i innspurten. 21,1km uten særlig demping under foten tør jeg rett og slett ikke.

Ting å ta med seg videre:

  • Ikke stol helt blindt på utstyret ditt. Veldig godt at jeg har dette i bakhodet før søndag! Jeg har derfor ordnet tidsarmbånd som backup for å holde styr på farten. Takk Siri for tipset, det kommer godt med!
  • Mine målsettinger skal ikke forstyrres av andres sluttider. Hold hodet kaldt!
  • Tro på meg selv og kroppen min!

Det blir ingen intervaller i parken i kveld, jeg klarer ikke å holde meg i ro i spurtenoppgjørene. Det blir Bikram istedenfor.

6 dager igjen..

Nå er det snart dags! Jeg har ikke planert så veldig mye trening denne uken, jeg trur ikke tømming av karbohydratlagrene har så veldig mye å si for en mosjonist som meg. Det blir en økt i morgen og en på torsdag bare for å holde fartsfølelsen i beina, eventuelt litt spinning på fredag. Det er ikke treningen denne uken her som kommer til å gi resultater! Jeg håper at jeg ikke har bommet totalt på treningsopplegget, det viser seg på søndag.

Akershus Festning i strålende høstsol

Det ble Bikram yoga i torsdags, en kort langtur på fredagen (10km) og en fryktelig økt i går med innelagt fartsøking (9.3km). Økten gikk helt ok, men jeg følte at jeg hadde skeiet ut ordentlig på fredagspilsen før helgen. Alkohol er en gift og roten til alt vondt! Kroppen min lurte sikkert på hva jeg hadde utsatt den for når jeg presset den ned under 4.55 fart.

Jeg er naturligvis nervøs innfor OHM etter fjorårets massive nedtur, men jeg prøver å holde tankene positive. Ibland er det vanskelig å vite hvor grensen går mellom å presse seg selv og å sette uholdbare mål. Uansett er jeg en ROCKSTAR på søndag, det er alle som stiller til start! Hvis alt gar til h*]v»!e prestasjonsmessig, ja da er det bare å satse på Lørenskog HM i oktober. Men vi tar et løp av gangen og jeg skal kose meg med smerte og adrenalin på søndag!

Pain is inevitable, suffering is optional!

Faraos favoritter

Etter flere dager med konstant regn og uvær var solen endelig tilbake. Da er det ekstra gott å stille i parken sammen med felles Treningscampere. Etter hvert falt mørkeret på og jeg følte at jeg staplet frem i løypa som en svaksynt muldvarp. Men jeg kom meg helskinnet gjennom hele økten, melkesyre; ja, skade; nei!

Bilde fra livsfilosofi.no

Det ble Faraos favoritter i går. 3 pyramider à 1-2-1 runder; 12 runder totalt. Det var som vanlig tøft, vondt, trangt og ikke minst veldig, veldig gøy. Jeg og Christoffer knivet i spurtoppgjør etter spurtoppgjør. (Han er latterlig sterk, men jeg klarer ikke å la være å rives med.) Jeg var med andre ord stinn av melkesyre da Siri kom med enda en hemmelig bonusrunde. Alle med navn (inkl. mellomnavn) kortere enn 12 bokstaver skulle løpe en singel runde alle andre en dobbel runde. Med et mellomnavn på 9 bokstaver ble det enda en dobbel runde gitt! Jeg avsluttet med styrketrening, før jeg på darrende ben kom meg hjemover.

Denne uken er den siste uken med hardtrening før OHM, så det føles godt å ha tatt seg ordentlig ut. Det blir litt mer av det denne uken, men neste uke blir det kun karbolading og noen få lette, raske turer, før den store styrkeprøven neste søndag.

Nervøs dått enno!