I går var det sesongsavslutning på Sognsvann Rundt Medsols og Heming og gjengen hadde satt ut fakler rundt hele den 3,5km lange løypa. En slik innsats kan jo ikke ignoreres, så jeg stilte til start for første og siste gang dette Herrens år 2011. Det var fantastisk vakkert og litt vemodig, for nå er det offisielt; vinteren er snart her. Mørkeret ligger jo allerede over oss som et tungt teppe og is og snø er ikke lang unna.
Men jeg hadde planer om å nyte den trolske stemningen og kjøre på i et tempo som kroppen min ville takle. Etter tidenes kanskje største premieuttrekning var det dags. Litt over kl. 18 gikk startskuddet og det var allerede mer natt enn skumring. Det var en helt spesiell opplevelse å løpe rundt vannet i skinnet fra alle fakler, særlig på andre runde da jeg løp mer eller mindre for meg selv. Det var like mye trim for sjelen som for kroppen og etterpå tenkte jeg litt på noe Marianne sa etter at vi hadde passert mållinjen. Så heldig jeg er som har mulighet til å være med på slike ting sammen med gode mennesker. Det ble to runder totalt på 35 minutter og noe, men det var ikke tiden som var det viktigste denne kvelden. Det var opplevelsen. Tusen takk SRM, tusen takk Heming for en magisk kveld!
Men 7km var litt snaut en onsdagskveld, så jeg og Christopher heiv oss inn i bilen til Marianne og fikk med oss intervaller i parken sammen med Treningscamp. Jeg var kald og våt og ganske mør i beina, så jeg tok det med ro i 4 doble korte runder, før jeg satte opp farten den siste doble runden. Til tross for ar Siri ikke var på plass ble det allikevel en overraskelsesrunde etterpå. En enkel runde og etter det var jeg helt kake fra midjen ned. Da var det godt at Astrid og Gøril hadde bakt boller for å feire over 100.000 hits på TC bloggen. Gjett om jeg følte at jeg fortjente den bollen! Tusen takk for bakverk og en fin økt i høstnatten.
I dag skal jeg ikke løpe en meter eller trene i det hele tatt. Tusen takk, sier kroppen min.