Rockstar Win!

Nøklevann Rundt 2011. Heming sørget for god stemning for alle.

Formen var uggen i fredags, så bursdagsfeiringen fikk utgå og jeg krøp i seng i pensjonisttid. Rockstar fail!

Heldigvis var jeg frisk og rask i tid til Nøklevann Rundt på lørdagen. Jeg møtte Marianne og Christopher fra Treningscamp og agerte fadder for Silja (som jeg møtte på t-banen) som løpte sitt første løp noensinne! Veldig tøft å debutere i NR, siden løypa er så kupert.

Det ble de sedvanlige dobesøkene, skifting av sko, garderobeleting og en liten oppvarmingsrunde. Ved startstreken angret jeg på at jeg bare løpte i t-skjorte og korte tights, det blåste kaldt og solen varmet ikke i det hele tatt. Rundt meg var alle kledd for Arktiske forhold. Rockstar fail 2, Anna!

Jeg lå (som vanlig) ganske langt bak når startskuddet gikk og gikk dermed ikke ut for hardt da det var trangt om plassen. Så var det bare å manøvrere seg forbi folk i bakkene og vips var det godt om plass. Jeg så ikke så nøye på farten min uten tenkte å løpe ”med” løypa; fort som et uvær nedover og rolig oppover og håpet å komme inn under 55 minutter. Til tross for at det var kjølig i luften ble jeg fort varm og var SÅ fornøyd med klesvalget mitt. Rockstar win!

Det var masse folk i skogen som heiet på oss, naturen var vakker, solen skinte og jeg var glad. Det er litt mer inspirerende å løpe i skog enn rundt en containerhavn på Tjuvholmen, det er sikkert og visst. Det var kupert, men etter Oslos Bratteste så var alt overkommelig. Det er rart hva en blir vant med! Jeg lå og dro sammen med en sprek mann som fløy opp og ned i bakkene og tok det piano på flatene. Min taktikk var akkurat den motsatte, så vi løp forbi hverandre mange ganger. Det var hyggelig og jeg ble ikke stresset av den grunn. Men i den siste bakken opp var det bare å si Hasta la Vista til mr. Sprek. Det var flust av folk som gikk i bakken, men jeg er sta og jogget oppover, sakte men sikkert. Og hva er det med middelaldrende menn og konkurranseinstinktet? Så fort jeg kommer opp ved siden av dem skal de jaggu begynne å jogge de og. Jeg dro en fyr opp til toppen, men vel oppe ropte han ”- Fan!” og stoppet. Da er det godt å kunne legge inn et ekstra gir og fyke av gårde! Rockstar win 2!

Men det var godt at den fryktelige bakken (eller Dødens Bakke som jeg har døpt den til) var den siste, for etter det hadde jeg ikke noe mer å gi. Marianne sto og heiet meg inn i mål og jeg stoppet pulsklokken min. 49.50. WTF? Dette må være feil, jeg kan ikke komme inn under 50 minutter på en så kupert løype? Jo, det kunne jeg! Offisiell sluttid 49.39 og personlig rekord på 10km. Rockstar win 3!

I ❤ løping, I ❤ TC!

Jeg og Marianne med medaljene våre. Jeg ser "spesiell" ut som vanlig. Pytt pytt...

Advertisements

3 thoughts on “Rockstar Win!

  1. Marianne

    Haha og det gjør ikke jeg? Ser spesiell ut altså. På bildet 🙂
    You are the rock star Anna!! Løpegleden tar oss langt og raskt!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s