Månedlige arkiver: november 2011

Dobbelt opp/ Doble = Topp!

I går kom jeg meg til parken for første gang i november. Jeg er endelig tørst etter blodsmak i munnen og melkesyre i beina igjen.

 

Det var som sagt noen uker siden sist og jeg kan konstatere at noe har skjedd i løpet av den tiden.

  1. Det er mørkt. Det har det for så vidt vært lenge, men når det er natta allerede 15.30 blir hver joggetur et midnattsløp. Eksotisk og slitsomt på en gang.
  2. Julebordsesongen er i full sving. Jeg gjorde tapre forsøk på å manøvrere meg gjennom berusede mennesker som ravet ut i gatene og på fortauet, på min vei til Frognerparken i går kveld. Det gikk sånn middels bra, det er ingen logikk i bevegelsene til fulle folk. Alkohol + Homo Sapiens = kaosteorien i praksis.
  3. Julen er snart over oss. Jeg løpte forbi Aftenpostens bygg og fikk litt bakoversveis av de tusen julelys som hang i tidenes største juletre. I dag er det ekstakt en måned igjen til julaften. WTF?

 

Heldigvis er det andre ting som det ikke har skjedd så mye med. Formen for eksempel; den var like grei som vanlig. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde ryggen på gutta, men de er fremdeles litt for raske, men skam den som gir seg!

 

Det ble 2 runder oppvarming med forbikjøringer, etterfulgt av 5 doble runder. Doble runder har blitt min favoritt. Det går fort, en holder seg varm (det blåste ganske mye i går) og det blir god spredning i feltet. Siri var på plass og den karakteristiske bonusrunden likeså. Jeg som hadde løpt halvmaraton fikk bryne meg på 2 ekstra runder med en snarvei per runde. Beina mine hadde allerede begynt å bli ganske tunge, så det var bonusrunder med et snev av bly. Herlig!

 

I dag er jeg litt seig i kroppen og det klør litt i halsen. Det blir derfor ingen trening i dag, men kanskje en tur rundt Sognsvann i morgen for å feire at det er helg. I mellomtiden skal jeg knaske C-vitamin og drikke kopiøse mengder grønn te. Mmmmmm…

Oh Boy!

Det ble kun to økter forrige uke og det var altfor lite! Min mangel på endorfiner kom som en mindre hyggelig overraskelse fredag kveld. Pang, tjoff og hei søvnløshet og ”det-er-synd-på-meg”-følelser. Det viser seg at min mentale helse korrelerer direkte med antall timer trent. Det kan være greit å huske på…

 

Så her crazy var jeg. Wuuæææææhhhh!!! Bilde lånt fra sonicrouter.com

 

Denne uken tenker jeg å pleie min fragile mentale helse og trene som et uvær. Jeg begynte med en lett 13km tur i går i 5.30-tempo og føler allerede nå at jeg begynner å få litt mer perspektiv på livet. Puh!

 

Og bank i bordet folkens, jeg tror jaggu Pojken blir med ut på joggetur i kveld også! Jeg krysser fingerer og tær for selskap i løypa.

Miraklenes tid er ikke forbi

I går kveld fikk jeg dratt med meg Pojken ut på en liten joggetur. Dette er ikke hverdagskost, det skjer sånn cirka en gang i skuddåret, så jeg gledet meg som et barn hele dagen. Han er mest glad i å sykle og syns løping er dødskjedelig. Men nå er sykkelsesongen over med frost og is på veiene og han ser seg nødt til å kjøre på Plan B (som heldigvis er min Plan A.)

 

Bilde fra i sommer. Pojken er laaaangt foran på vår siste joggetur sammen.

Til tross for at Pojken løper sjeldent klarer han ALLTID å gruse meg. Han liker ikke å løpe langt, men fort skal det jaggu gå. Det er veldig frustrerende når jeg løper sånn cirka 3 mil i uken og ikke klarer å holde følge. Jeg klarer selvfølgelig ikke å holde frustrasjonen inne, så våre få felles joggeturer sammen har bæret preg av en skuffet Anna. Skuffet-Anna er til forveksling lik Sinna-Anna. Hhmmmm, lurer på hvorfor vi ikke løper oftere sammen?

 

Men i går hadde på forhånd bestemt meg for å holde en positiv innstilling hele turen. På med alle elleve millioner lag klær, refleksvesten, Garminklokken og ut i mørkeret. Pojken ville bare ta en kort, rolig tur og jeg som bare ville holde følge i hans sitt tempo syntes dette var en ypperlig plan. Etter 1km ventet jeg på den beryktede tempoøkningen. Snart må han jo dra opp tempoet, jeg er jo fremdeles kald. Min Garmin bestemte seg for å lage kaos, så jeg hadde ikke peiling på hvilket tempo vi lå på, men et føltes tregt. Jeg ventet og ventet på at farten skulle øke, men det skjedde ikke og plutselig var vi hjemme. Hva?

 

Jeg hadde så mye energi igjen at hjelpes. Men det gjorde ingenting, jeg var kjempefornøyd med å få selskap i løypa. (Det er litt skummelt å løpe som ensom jente gatelangs i disse overfallsvoldtektstider, særlig i nabolaget mitt.) Med så mye sprett fremdeles igjen i kroppen ble det styrketrening etterpå og det pleier jeg aldri å ta meg tid til ellers. Men det beste med hele økten var bekreftelsen på at formen og farten har forbedret seg betraktelig denne sesongen.

 

I dag snødde det og tanken på Bikram yoga i en übervarm studio ble altfor fristende. Klokken 18.00 er det på tide å svettes.

Jag är så trött på Champagne!

Sitat fra meg selv på en fest for en Herrens masse år siden. Ja, iblant kan en faktisk bli trett på de aller fineste tingene her i verden og nå er jeg litt trett på løping.

Uken som gikk ble det nesten ikke tid for trening i det hele tatt og jeg løpte kun i søndags på Parksprinten.

Se så gøy det er med Parksprint! Bilde lånt fra kondis.no. Foto: Heming Leira


Et løp som for øvrig bare blir mer og mer moro. Det har vel litt å gjøre med at det er så mange kjentfolk på plass, jeg skravler vel både på innpust og utpust. Jeg stilte til start uten noen planer om tid, jeg visste bare at det kom til å bli vondt. 3km lang (eller kort) løype betyr melkesyre fra start! Jeg og Lise Marit lå og jaktet på hverandre under hele løpet. Jeg klarte å skaffe meg en liten luke i den siste slake bakken opp, men noen få titalls meter før mål hører jeg henne komme i voldsom fart. Da var det bare å finne det siste giret og håpe at skulle holde hele veien inn til mål. Det gjorde det heldigvis og offisiell sluttid ble 12.58. Jeg er meget fornøyd med det. (Sluttiden i fjor ble 14.46)

Ellers har det vært mye jobb, noen turer med Nelson og soving. Jeg har sovet mer denne helgen enn jeg gjorde i hele sommer. Det er mulig dette en overdrift, men slik føles det. Til tross for at jeg har mulighet til å hvile meg ordentlig frister det ikke med løpeturer i mørker og tåke. Men alternativ trening frister dess mer og forhåpentligvis blir det kanskje til og med styrketrening på meg denne uken! Og så håper jeg å få med meg intervallene på onsdag. Ellers blir det nok litt blandede karameller i tiden fremover.

Pojken minte meg på at snart begynner skisesongen. Brrrrrr… Jeg er glad i å gå på ski, men er ingen ski-bunny. Gi meg bar asfalt litt lenger pliiis. På forhånd takk.

Tatt av Tidsklemma

Uken begynte ambisiøst med Bikram yoga mandag morgen klokken 07.00 (!) Det var hardt å stå opp midt i natten, men jeg endte opp med å ha en helt fantastisk time. OG jeg sovnet ikke med ansiktet i middagstallerkenen som jeg hadde fryktet. November, jeg eier deg!

Etter den økten har det gått nedover med treningen. Livet kommer fort mellom meg og joggeskoene denne uken. Mellom jobb, venner, PADI-teori, enda mer jobb, kultur og lufteturer med verdens beste Nelson, har jeg rett og slett ikke plass til mange økter. Jeg skal prøve å slå to fluer i smekk og dra med Nelson ut på en joggetur.

Verdens beste Nelson

Men intervaller i parken i kveld utgår dessverre. Onsdagen blir ikke helt som vanlig… *sukk* Resten av uken skal jeg tyne min firbeinte venn for masse klapp og kos og lek. Hurra!

Men PIFen må jeg få med meg. Jeg stiller på startstreken i Frognerparken kl.12.00 og skal pøse på alt jeg klarer i 3km. Sa ikke jeg at konkurransesesongen var over?

Glem det og heng på!

Spirulina og Dunderhonning

Det har vært en rolig uke treningsmessig sett. Onsdagens intervaller fikk utgå da jeg fremdeles ikke har lyst på fart. Det ble en rolig, kort tur på 8km istedenfor. Det var jaggu godt jeg ikke prøvde meg på intervaller, for hjelp så treg jeg var i beina! Leggene var fulle av bly, men pusten var grei. (Pulsen har jeg ikke peiling på, pulsbeltet fikk bli igjen hjemme, sammen med lettvektsskoene.)

Når det enda gikk så sakte og når jeg allikevel var i byen svippet jeg innom Super Nature for å kjøpe meg spirulina. Når butikkpersonalet i en helsekostbutikk sier du er sprek som skal jogge hjem, da er du jaggu sprek. Vi takker og bukker!
Jeg løp hjem med 2 kg spirulina under armen, så jeg fikk trimmet armene også!

Bygdøy i november

I dag, en grå søndag i november, kriblet det i beina mine. Med magen full av marmelade og hjemmelagede scones la jeg ut langs vannet. Jeg hadde løse planer om å holde 6.00 – 6.30 tempo og nyte livet og naturen. Turen gikk forbi Operaen, Aker Brygge med en liten avstikker ut til Bygdøy og tilbake igjen. Det var mest bare løpere, småbarnsforeldre og hundeiere ute i dag i gråværet. Jeg hadde ikke lenger bly i leggene, men Dunderhonning! Jeg tok det meg ro, men snittfarten endte på 5.46 over 18km, noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg følte meg sterk og jeg fikk ryddet ordentlig i hodet mitt. Takk kropp for en flott tur!

November, du fikk en Chuck Norris roundhouse kick to the head i dag!

November vs. Anna: 0-2

Sweet (som Dunderhonning)!

Flott utsikt fra Rådhuskaia.