Miraklenes tid er ikke forbi

I går kveld fikk jeg dratt med meg Pojken ut på en liten joggetur. Dette er ikke hverdagskost, det skjer sånn cirka en gang i skuddåret, så jeg gledet meg som et barn hele dagen. Han er mest glad i å sykle og syns løping er dødskjedelig. Men nå er sykkelsesongen over med frost og is på veiene og han ser seg nødt til å kjøre på Plan B (som heldigvis er min Plan A.)

 

Bilde fra i sommer. Pojken er laaaangt foran på vår siste joggetur sammen.

Til tross for at Pojken løper sjeldent klarer han ALLTID å gruse meg. Han liker ikke å løpe langt, men fort skal det jaggu gå. Det er veldig frustrerende når jeg løper sånn cirka 3 mil i uken og ikke klarer å holde følge. Jeg klarer selvfølgelig ikke å holde frustrasjonen inne, så våre få felles joggeturer sammen har bæret preg av en skuffet Anna. Skuffet-Anna er til forveksling lik Sinna-Anna. Hhmmmm, lurer på hvorfor vi ikke løper oftere sammen?

 

Men i går hadde på forhånd bestemt meg for å holde en positiv innstilling hele turen. På med alle elleve millioner lag klær, refleksvesten, Garminklokken og ut i mørkeret. Pojken ville bare ta en kort, rolig tur og jeg som bare ville holde følge i hans sitt tempo syntes dette var en ypperlig plan. Etter 1km ventet jeg på den beryktede tempoøkningen. Snart må han jo dra opp tempoet, jeg er jo fremdeles kald. Min Garmin bestemte seg for å lage kaos, så jeg hadde ikke peiling på hvilket tempo vi lå på, men et føltes tregt. Jeg ventet og ventet på at farten skulle øke, men det skjedde ikke og plutselig var vi hjemme. Hva?

 

Jeg hadde så mye energi igjen at hjelpes. Men det gjorde ingenting, jeg var kjempefornøyd med å få selskap i løypa. (Det er litt skummelt å løpe som ensom jente gatelangs i disse overfallsvoldtektstider, særlig i nabolaget mitt.) Med så mye sprett fremdeles igjen i kroppen ble det styrketrening etterpå og det pleier jeg aldri å ta meg tid til ellers. Men det beste med hele økten var bekreftelsen på at formen og farten har forbedret seg betraktelig denne sesongen.

 

I dag snødde det og tanken på Bikram yoga i en übervarm studio ble altfor fristende. Klokken 18.00 er det på tide å svettes.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s