Det ble kun to økter forrige uke og det var altfor lite! Min mangel på endorfiner kom som en mindre hyggelig overraskelse fredag kveld. Pang, tjoff og hei søvnløshet og ”det-er-synd-på-meg”-følelser. Det viser seg at min mentale helse korrelerer direkte med antall timer trent. Det kan være greit å huske på…
Så her crazy var jeg. Wuuæææææhhhh!!! Bilde lånt fra sonicrouter.com
Denne uken tenker jeg å pleie min fragile mentale helse og trene som et uvær. Jeg begynte med en lett 13km tur i går i 5.30-tempo og føler allerede nå at jeg begynner å få litt mer perspektiv på livet. Puh!
Og bank i bordet folkens, jeg tror jaggu Pojken blir med ut på joggetur i kveld også! Jeg krysser fingerer og tær for selskap i løypa.
Reklamer
Tommel opp! 😉 Etter å ha sett på fruene igjen i går så er det greit at du bekrefter at du er ved dine fulle fem… 😉