Månedlige arkiver: desember 2011

On the Fourth Day of Christmas…

 

On the fourth day of Christmas my true love said to me: LØP INTERVALLER MED TC!

 

Okei da, sa jeg og snørte på meg mine mest skitne løpesko.

 

Oppmøtet i parken var preget av sesongen, vi var kun fire stykker som møtte opp midt i romjulen. Fire personer er ikke nok til å løpe intervaller effektivt*, guttene løper jo fra oss med en eneste gang. Jeg foreslo derfor å løpe Parksprintløypa i en fartslekvariant. En rolig runde, en rask en og så videre, 6 runder à 1km.

 

Gjett om jeg angret på den ideen sånn halvveis inn i økten. Christopher og Andreas dro fra oss jenter som om de hadde nyttårsraketter fastspent på ryggen. Jeg og Lise Marit lå og dro hverandre, jeg hørte pusten hennes bak meg og løp som en besatt. Etter 6 runder pustet jeg som et lokomotiv og hadde i grunn null kontroll på kroppen min fra midjen og ned. Det var herlig etterpå og totalt grusomt underveis. Steike, så flinke vi var! Hurra for Treningscamp!

 

Jeg håper å få inn enda noen mil i løpet av nyttårshelgen, til tross for fest og Champagne. Mye tyder på at jeg har blitt immun mot alkohol etter julens akevittorgier. Den som lever får se…

 

P.S. Jeg tenkte følge Anders Szalkais maraton program på marathon.se, er det noen som har erfaring med det?

 

* syns jeg

Advertisements

Let’s GO!

Nå har jeg hatt hele 3 dager fri og jeg er om mulig enda mer sliten enn jag var før jul… Dette kan ha noe med den enorme kvantitet akevitt jeg har fortært i løpet av disse tre dager. Det er rett og slett flaks at det bare er jul en gang i året. Leveren min har ikke kapasitet til mer.

 

Litt løping fikk jeg jaggu og presset inn i tidsskjemaet mitt. En liten seg tur på julaften forbi juletreet ved Operaen for å få litt julestemning. Det var bedre enn både Askepott og Donald!

Slottet på selveste julaften. God Jul Kongen!

 

2 juledag løp jeg en rask 7km, også forbi Operaen etter at Dagmar hadde herjet i løpet av natten. Juletreet lå halvt i vannet sammen med all slags søppel, men stormen hadde gitt seg og asfalten lå tørr. Perfekte forhold med andre ord, og jeg kunne bruke mine lette Nikesko. Jeg hadde fin fart og følte meg pigg og lett. Snitthastigheten ble rundt 5.03 og jeg anstrengte meg sånn middels. Glede!

 

Det var i denne gledesrus som jeg fant det for godt å melde meg på København Maraton. Tjohei! Jeg har lekt litt med tanken, men nå er jeg påmeldt og det er ingen vei tilbake. Nå har jeg rundt 20 uker på å få tilstrekkelig mange mil i beina for å overleve en fullverdig maraton. 42,2km. Halledussen!

 

Kom igjen kroppen, let’s GO!

Endelig over 40km

Til tross for at det snart er jul og mitt sosiale skjema er fullere enn normalt, klarte jeg å bikke 4 løpte mil uke 50. Det er rekord!

 

Det begynte bra på Bislett mandag, det fortsatte fint onsdag med intervaller sammen med Treningscamp og det avsluttedes helt suverent med en liten halvmaratonøkt på lørdag; igjen med raske campere. Jeg slengte i tillegg inn en Bikram økt tidlig på torsdag morgen, så jeg var god og mør i kroppen under min langtur, (les stiv som en planke og tung som bly).

 

Etter langturen var det bare å dusje og stelle seg, for på kvelden var det julebord med TC. Det er gøy å snakke med de mennesker som jeg til vanlig bare ser en kort glimt av under intervallene. Takk for en hyggelig aften og en spesielt varm takk til deg Siri, for den innsats du gjør med campen.

 

Livet hadde virkelig ikke vært det samme uten!

Jeg er en løper

Bilde lånt fra oppdalbooking.no

 

En helg, to julebord. Ja, det ble ikke en asketisk helg på noen som helst måte. Det ble en kort runde på søndag formiddag, og den var vondere enn en halvmaraton. Jeg fikk nok mesteparten av alkoholen ur kroppen, bare for å fylle på igjen utover ettermiddagen. Hjelpes…

 

Jeg var derfor ikke 100 % restituert i mandags, da det var trening på Bislett sammen med Treningscamp. Ute var det mørkt, isete og glatt, men inne var det varmt og underlaget perfekt. Mine lettvektsko fikk endelig kjørt seg litt.

 

Etter en demokratisk avstemning ble det 5km kjapp distanse, med en ekstra runde i full fart. Jeg hadde (med livet som innsats), løpt opp til Bislett, så det ble 9km totalt på meg. Jeg er veldig glad for at det ble den økten det ble, for hjelp så treg jeg er. Kroppen var nok ikke forberedt på en så tøff økt etter helgens eskapader, men uansett… Den siste runden var best. Beina våknet og jeg kunne endelig få opp farten, jess!

 

Siri var på plass, så en smertefylt overraskelse ble det også. Planken i alle mulige og umulige stillinger. Jeg er støl i hele magen. Jippi, det fungerer! Jeg MÅ få lagt inn to styrkepass i uken. Jeg tar utfordringen!

 

Noe som falt meg inn i mandags var at jeg nå, endelig ser på meg selv som løper. Ikke bare noen som løper, men en løper. Det er stor forskjell.

Ting som fikk meg til å konkludere dette:

  • Jeg møter opp med min treningsgruppe på Bislett
  • Jeg møter tilfeldig min gamle løpetrener på Bislett
  • Jeg møter tilfeldig en bekjent som også løper med gruppe på Bislett, (jæschkla rask er han i tillegg)
  • Jeg ser en av mine favorittbloggere på Bislett (jæschkla rask hun også) *

 

Bislett Stadion, har gått fra å være et skummelt sted der jeg automatisk får prestasjonsangst, til å være et trygt sted, der jeg møter gode mennesker. Anna; du er en løper!

 

* MEN, hilser ikke fordi jeg er midt i økten og føler meg som en andpusten flodhest med stalkertendenser.

Tung og treg

Mental note to self: rask distanse økt i slaps og is er lik treg distanse økt. Uansett hvor mye futt jeg eventuelt hadde i beina, kom jeg meg knapt ned til 5.00 tempo. Broddene var på, men grepet var altfor dårlig og avsparket ble derfor et tafatt kapittel.

 

Ingen vinter uten! Bilde lånt fra Løplabbets side

 

Men det ble en tøff økt, til tross for at dette ikke kunne reflekteres i tempoet. Jeg merker at teknikken blir annerledes på slikt underlag, for i dag er jeg støl på de underligste steder. Jeg gjetter at jeg må kjøre uendelige repetisjoner av planken for ikke å falle helt sammen i posituren nå i vinter. Oh the joy..!

 

Det ble ingen intervaller i parken i onsdags og med julebord både lørdag OG søndag regner jeg med at PIFen utgår den også. Men hvis jeg er flink klarer jeg å presse inn to økter til denne uken. Og fire løpepass i uken må jeg ha hvis jeg skal løpe maraton til våren… som jeg kanskje skal. Hvor og når er fremdeles usikkert, men jeg stiller forberedt når asfalten igjen kan anes og temperaturen er på vei opp.

 

Frem til da blir det nok flere tunge økter med broddene på.

Lyden av stillhet

Det ble 12 rolige kilometer i går. Jeg bommet litt på klesvalget mitt, det ble litt kaldt rundt kneene, men det var ingen krise. Jeg tror jeg må få ekstra varme rundt kne og ankler… noen tips?

 

Det var uansett helt fantastisk å komme ut. Snøkaoset hadde ikke begynt enda, men det lå litt snø på marken som gav en herlig julestemning til økten. Det gikk i 5.45 tempo og kroppen føltes våken og hodet fikk seg en ryddesjau. Det er noe helt spesielt med de trege turene, der tankene flyter litt om hverandre. Ting planlegges, drømmer får luftes, irritasjon forsvinner og plutselig ser jeg ting klart.

 

Bilde tatt i dagslys (!)

 

Men det er tydelig at det bare er de aller galeste som er ute og løper nå. Jeg møtte noen få menn, men ikke en eneste dame. Sammenligningsvis var det pottetett med løpere, mann som kvinne, i samme trase i oktober. Nå har det blitt litt mørkere, litt kaldere og vips; så har jeg hele sykkelstien ut til Bygdøy for meg selv. Noe som passer meg helt perfekt. Ingen forstyrrelser, bare lyden av pusten min og knastret av snø og is når jeg synker gjennom med løpeskoene mine. Lyden av stillhet.

 

Nydelig.

Nye utfordringer

 

23 november. Det var siste dagen jeg drev med noen form for fysisk aktivitet. Så ble jeg full av snørr og etter det har jeg vært på reisefot. Men i kveld skal jeg ut i den mørke natta på en rolig langtur. Nå har det nemlig blitt så mye rot og kaos i hjernen min at jeg trenger en times asfalttygging for å oppnå noen form for mental balanse.

 

Og så kanskje jeg får tid til å planlegge løpesesongen 2012… Jeg har lyst på nye utfordringer!