Lyden av stillhet

Det ble 12 rolige kilometer i går. Jeg bommet litt på klesvalget mitt, det ble litt kaldt rundt kneene, men det var ingen krise. Jeg tror jeg må få ekstra varme rundt kne og ankler… noen tips?

 

Det var uansett helt fantastisk å komme ut. Snøkaoset hadde ikke begynt enda, men det lå litt snø på marken som gav en herlig julestemning til økten. Det gikk i 5.45 tempo og kroppen føltes våken og hodet fikk seg en ryddesjau. Det er noe helt spesielt med de trege turene, der tankene flyter litt om hverandre. Ting planlegges, drømmer får luftes, irritasjon forsvinner og plutselig ser jeg ting klart.

 

Bilde tatt i dagslys (!)

 

Men det er tydelig at det bare er de aller galeste som er ute og løper nå. Jeg møtte noen få menn, men ikke en eneste dame. Sammenligningsvis var det pottetett med løpere, mann som kvinne, i samme trase i oktober. Nå har det blitt litt mørkere, litt kaldere og vips; så har jeg hele sykkelstien ut til Bygdøy for meg selv. Noe som passer meg helt perfekt. Ingen forstyrrelser, bare lyden av pusten min og knastret av snø og is når jeg synker gjennom med løpeskoene mine. Lyden av stillhet.

 

Nydelig.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s