Nå har jeg hatt hele 3 dager fri og jeg er om mulig enda mer sliten enn jag var før jul… Dette kan ha noe med den enorme kvantitet akevitt jeg har fortært i løpet av disse tre dager. Det er rett og slett flaks at det bare er jul en gang i året. Leveren min har ikke kapasitet til mer.
Litt løping fikk jeg jaggu og presset inn i tidsskjemaet mitt. En liten seg tur på julaften forbi juletreet ved Operaen for å få litt julestemning. Det var bedre enn både Askepott og Donald!
2 juledag løp jeg en rask 7km, også forbi Operaen etter at Dagmar hadde herjet i løpet av natten. Juletreet lå halvt i vannet sammen med all slags søppel, men stormen hadde gitt seg og asfalten lå tørr. Perfekte forhold med andre ord, og jeg kunne bruke mine lette Nikesko. Jeg hadde fin fart og følte meg pigg og lett. Snitthastigheten ble rundt 5.03 og jeg anstrengte meg sånn middels. Glede!
Det var i denne gledesrus som jeg fant det for godt å melde meg på København Maraton. Tjohei! Jeg har lekt litt med tanken, men nå er jeg påmeldt og det er ingen vei tilbake. Nå har jeg rundt 20 uker på å få tilstrekkelig mange mil i beina for å overleve en fullverdig maraton. 42,2km. Halledussen!
Kom igjen kroppen, let’s GO!
Go girl, go!! 😉
Yes; go, go, go. Super julepresang til seg selv. (c;
Herlig, Anna! You can do it!
Just keep practising: http://www.youtube.com/watch?v=eaIvk1cSyG8&feature=BFa&list=FLKHI0ZUQzYMOBh0Tzhj03yg&lf=mh_lolz