Månedlige arkiver: januar 2012

Kong Vinter er en Kjempedust

Det ble jaggu en tøff avlutning på uken.

 

Jeg skulle egentlig ha løpt 7km rolig distanse på fredag, men det ble 40 minutter spinning på SATS istedenfor. Jeg har trappet opp kilometerne ganske kraftig de siste to ukene, så jeg vil prøve å unngå belastningsskader. 40minutter på en sykkel ble etterfulgt av 20 minutter stryketrening for mage og rygg. Ingen blodsmak i munnen, men en fin start på helgen.

 

Lørdag snødde det igjen! Etter den siste langturen i snøstorm var jeg egentlig klar for asfalt og sol, men Kong Vinter hadde tydeligvis andre planer. Kong Vinter er en Dust! 21km skulle avverkes på en eller annen måte. Mølla? NEI, aldri i livet, over min døde kropp!!! Bislett? Arghhh, så kjedelig! Pluss at jeg med stor sannsynlighet kommer til å glemme hvor mange runder jeg har løpt. Jeg ser det for meg: ”- Har jeg løpt 9 eller 10 runder? Hva er 7 ganger 545m? Hvor fort løper jeg?”

 

Godt å komme seg ut

 

Nei, jeg valgte is, snø og asfalt uten brodder under skoene. Det var ganske tungt til å begynne med, men etter en stund løsnet det. Å løpe langs Ring 3 var ingen naturopplevelse, men asfalten var bar og løypa flat. Mmmmm… himmelsk! Snittfarten totalt ble 6.01 og det er jeg fornøyd med. Det ble en del høydemeter, samtidig som løssnø er utfordrende å løpe i. Jeg fikk i meg en gel etter 10km, så formen var fin når jeg kom hjem. 22,22km. Et herlig nummer for en tallnerd som meg. Jeg sovnet tidlig med god samvittighet den kvelden.

 

 

Søndag var det sesongdebut på ski. Det var jaggu på tide! Jeg var ikke SÅ opplagt som jeg burde ha vært. Jeg var trett, gretten og hadde både lav energi og lavt blodsukker. Stakkers Pojken… Når vi kom til Kikutstua ble jeg mer eller mindre tvangsforet kanelboller for å være til å holde ut med. Ut på tur, aldri sur?

 

Vi tok løypa fra Elveli over Kikut og Bjørnholt, ned til Hammeren som skulle være 26km. Det gikk imidlertid litt fort i en nedoverbakke og jeg misstenker at vi tok feil spor et eller annet sted, så turen ble nok rundt 3 mil… Kroppen min ville ikke spille på lag, jeg fikk gnagsår til tross for rikelig med sportstape på alle utsatte plasser og jeg var SULTEN. Jeg forbannet Kong Vinter enda en gang; han ble oppgardert fra Dust til Kjempedust!

 

Det var godt å komme hjem; dusje i übervarmt vann og spise min egen kroppsvekt i brødskiver og varm sjokolade. Poeng til meg for at jeg ikke kastet skiene utfor nærmeste skrent. Poeng til Pojken som holdt ut i fire timer i Nordmarka med Cruella de Vil.

 

... slik så jeg ut.

 

Jeg sto over mandagsintervallene sammen med Treningscamp på Bislett til tross for at det fristet veldig. Mine bein skal få en rolig uke fremover. Det fortjener de.

 

 

Advertisements

Flaks sa Severin Suveren

Dørstokken var en vegg i går kveld. Ville jeg egentlig ut og løpe intervaller i snøen? Nei! Ville jeg heller blitt hjemme på sofaen med spagetti Bolognese og ”The Godfather” på blu-ray? Ja!

 

Hva ville Grete gjort? Grete hadde i hvert fall ikke blitt igjen i stuen fremfor tv’n! Det er skikkelig pingle, ut med oss!

 

Brrrrrrrrrrr........

 

Det var overraskende mange Treningscampere i parken klare for action. Min vanlige løype opp til parken gikk bedre enn forrige uke. Beinene var litt lettere, men det er ikke så veldig mye futt i dem for tiden. Dette sto klinkendes klart etter den første intervallrunden. Tjo-hei! Jeg pinnet på så godt jeg kunne, men tempoet ville ikke opp. Jeg merker godt at jeg har gått over til kvantitetstrening. Men 8 runder ble det, med en bonusrunde. Og jeg må bare si at Siri var helt fantastisk i går. Hun skiftet mellom å heie på oss og piske oss rundt i løypa. Takk Siri, det hjelper virkelig!

 

La oss se på gårsdagens tall:

 

10,7km totalt.

5,4km av disse var intervaller

5.13: Snittfart på hele økten

4.40: Snittfarten på intervaller

162m: Total elevation gain

4 stk brødskiver før trening er 1 brødskive for mye. Ai ai ai ai ai, min stakkers mage.

5 myror är fler än 4 elefanter

 

Kort oppsummert, en helt grei økt. Den største prestasjonen var å komme seg ut.

 

Jeg hadde i tillegg ambisiøse planer om en tidlig Bikram time i dag kl.06.30. Men jeg sov rett gjennom alarmen min og våknet ikke før 06.15. Da ringte de fra Bikram Yoga Oslo for å fortelle meg at klassen var innstilt grunnet tekniske problemer med en luftfukter. Flaks, sa Severin Suveren. Så den selvdisiplinen jeg har fått sånn skryt for er det vel så som så med. Ingen er perfekt og godt er vel det. Det blir en hviledag på meg istedenfor, eller restitusjonsdag som jeg liker å kalle det. Det høres så proff ut. Som at det er en del av treningsopplegget mitt, (noe det faktisk også er.)

 

Da lukter det spagetti Bolognese og Gudfaderen i kveld.

 

 

Back on track!

Endelig er jeg back on track med treningen. Det ble totalt fire løpeøkter forrige uke, pluss alternativ trening. Yes!

 

Ahhhhh, det er godt å se.

 

Fredagens 6km gikk lett og jeg tror den restitusjonsdistansen gjorde ting lettere for beinene mine på lørdagens langtur. Han er ikke så dum, han Anders Szalkai. Jeg følger hans sitt maratonprogram på marathon.se. Jeg har jo ikke snøring på hvordan jeg burde legge opp treningen min i forkant av et så langt løp som København Maraton. Da er det godt å få eksperthjelp.

 

Ja, det var akkurat like guffent som det ser ut til å være.

 

Lørdagen var satt av til langkjøring, men jeg var nødt å korte ned turen noe da det var full snøstorm. Det ble kun 14km, ikke 18km som var planen, men med det underlaget og det været har jeg ikke dårlig samvittighet. Kroppen føltes ganske pigg, men den store løpsopplevelsen uteble på grunn av været. Det var istedenfor dagen for å bygge mental styrke. Jeg kom hjem bløt, snørrete, sulten, tørst, med is i hår og øyevipper og et par brodder som var helt i stykker. Snittfarten på 6.20 sier jo sitt…

 

... og jeg er akkurat like fornøyd som jeg ser ut til å være.

 

I  går sto valget mellom en innendørsøkt på Bislett med Treningscamp eller ut i mørket på en middels tøff distanseøkt. Det ble snø og mørker på nyinnkjøpte brodder. 10km i 5.30 tempo gjennomført. Ska-dousche! Men å løpe med brodder på asfalt var veldig vondt bakpå ankelen min. Det var bare å rive av seg de og fortsette på lette bein fremover. Hvilken forskjell, hvilken frihet! Er det ikke vår snart? *sukk*

 

Vel hjemme ventet varm sjokolade, Puls på nrk og lett styrketrening. Mmmmm… En herlig kombo! Jeg sørget i tillegg for å strekke ut ordentlig etterpå, spesielt bakpå leggen der jeg følte meg sår når jeg løpte. Litt varmekrem rundt anklene, tykke strømper og hviledag i dag og jeg regner med å være fit for fight til morgendagens intervaller.

 

Juhuu!

 

 

Tungt i gamasjer

Etter snøfallet i går var det bare å dra på seg gamasjene og tusle av gårde til parken for å løpe intervaller. Kveldens outfit ble derfor en blanding av polfarer med et snev av jazzballett. Amundsen møter Baryshnikov. Mjæv! Imidlertid gikk ikke selve økten som en dans. Det var fryktelig tungt å ta seg frem i snøen. Snittfarten opp til parken lå på 6.30 og her måtte jeg virkelig jobbe for å bevege meg ur flekken. Vanligvis ligger jeg på 5.30 fart helt uanstrengt.

 

Uskarp jazz. Yeah!

 

Jeg rakk parken akkurat tidsnok og flaks var det, for hele gjengen var på vei bort mot broen der parkvesenet hadde måkt. (Der hadde jeg aldri funnet de igjen hvis jeg hadde kommet for seint.) Det ble litt kortere runder i den alternative løypa, noe jeg var veldig takknemlig for. Mandagens økt satt fremdeles igjen i beinene og etter en slitsom oppvarming var jeg strengt tatt ganske kake før intervallene hadde begynt. Det ble 4 single – 4 doble – 2 single – 1 dobbel runde på meg. Hver runde var 300meter så sluttsummen totalt landet på 5km.

 

Nerdetall

 

I går var kroppen min veldig tung, jeg føler det veldig på formen at det har blitt mer kvantitet enn kvalitet når det gjelder løping. Pusten er grei, men jeg føler meg ganske svak helt muskulært. Mer styrketrening og oppmøte hver onsdag tror jeg gjør susen… Men det er jo når det går trått som en utvikles. Så når asfalten (endelig) ligger bar til våren, da skal jeg løpe med lette bein og høy fart.

 

Da min harde treningsplan ble ødelagt av en forkjølelse i forrige uke prøver jeg å kompensere litt for det denne uken og møtte derfor opp frisk og rask* kl.06.30, klar for 90minutter med Bikram Yoga. Det gikk overraskende bra siden det var fire uker siden sist. Det beste med de tidlige timene er at vi er så få i rommet, så det er godt om plass og vi får nesten privatundervisning. I tillegg er følelsen av total overlegenhet overfor alle mennesker som IKKE sto opp 05.20, helt uslåelig. Veldig politisk ukorrekt, men veldig sant. Jeg er langt fra en god yogi. Jeg er nesten litt ond.

 

*HA HA! Jeg var så trett at jeg nesten sovnet før timen begynte. Mine chakraer var sikkert ikke i linje som vanlig. Tulle-chakraer…

 

 

Mølla vs Anna 1-0

I henhold til Pantone er dette Årets farge 2012. Enjoy!

Pantone farge nr 17-1463; Tangerine Tango. Vær så god og stirr på den i 54 minutter. Akkurat SÅ spennende er det å løpe på mølle i 54 minutter. Like spennende som å se maling tørke.

 

Grunnen til at jeg havnet på det menneskelige hamsterhjulet er at jeg hadde time på Sats. 30 minutter med SatsCore sto på menyen i går. En halv time går sinnsykt fort, jeg følte at jeg så vidt hadde kommet i gang da det var dags å tøye ut. Det var første gangen jeg var på en Core time så jeg hadde nok med å følge med på rutinen. Neste gang skal jeg legge vekter på brystkassen. Jeg vil skjelve i kroppen og kjenne blodsmak i munnen. Neste gang blir det full pupp. Ska-dousche!

 

Fremdeles litt forvirret over at Core timen hadde gått så raskt stilte jeg meg på en ledig mølle. Så langt vekk fra andre som mulig, ellers får jeg prestasjonsangst. Planen var å løpe milen i 5.30 fart med 1 % stigning, noe som vanligvis ikke er et problem. Gud, Jesus, Maria og alle lærejunger så fryktelig det var. Jeg hadde ingen musikk med meg og var derfor nødt å se på Teen Moms på Mtv med tekst. Jeg kan ingenting om barnoppdragelse, men jeg kan garantere at alle de barna i den serien kommer å bli skadet for livet. Det var med andre ord tortur på alle nivåer. DA kommer det en fyr og stiller seg på mølla ved siden av meg. Jeg får (naturligvis) prestasjonsangst, særlig når jeg ser at han nistirrer på det offentlige displayet mitt.

 

Jeg prøver å finne roen som vanligvis pleier å innfinne seg etter cirka 4kilometer. Roen kommer ikke, kroppen sier; ”- Jeg var syk hele forrige uke, vil du drepe meg?” Hjernen min prøver å ta en alvorsprat med meg; ”- Hva er det du driver med? Og hva er dette for møkkaprogram du ser på? Jeg reduseres i omfang og ytelse for hvert eneste sekund jeg utsettes for denne gift.” Angsten har også noen utspill ”- Om 4 måneder skal du fullføre en maraton! Hvordan kommer dette til å gå? Å, vojjne, vojjne,!” Etter 9,5kilometer får jeg nok.

 

En økt fra helvetet, det eneste som IKKE skjedde var at jeg ramlet av mølla. Da tenker jeg på Yngvar Andersen fra NRK Puls, som sier at trening ikke alltid kan være gøy og lystbetont, det viktigste er å fullføre uansett. Jeg hører deg Yngvar, jeg hører deg! I dag har jeg treningsverk fra midjen og ned. (Hadde egentlig planert på det stikk motsatte, men pytt, pytt.)

 

Jeg trenger tips og råd på hvordan jeg og mølla skal bli venner. Med is og snø der ute må jeg nok belage meg med en innendørsøkt i uken.

 

Mølla, du vant denne striden, men jeg kommer tilbake. Og da skal jeg ha med meg musikk i ørene.

Mandagstur

Å løpe i nysnø er kanskje det vakreste (og tøffeste) som finnes. I mandags kom snøen, masse snø, det lavet ned. Jippi!

 

Jeg var ganske støl etter lørdagens utskeielser * og tenkte at en restitusjonstur kunne hjelpe. Det var tungt og vondt. Det føltes som om beina mine hadde blitt kidnappet og erstattet med narkomane Plata-bein med knekk. Jeg fikk plutselig veldig lyst på Litago…

 

Tempoet vil jeg helst ikke snakke om, jeg var nødt å kjempe for å holde 6.30-fart. Snøen gjorde det ikke lettere å løpe, men min triste runde ble helt plutselig vakker og jeg kunne fokusere på mine omgivelser istedenfor min smerte.

 

Et tyren Ferdinand øyeblikk.

 

7km ble det totalt og det var akkurat så mye mine bein taklet den dagen. Etterpå ble det styrketrening. Jeg hater planken, mest fordi jeg er så ufattelig dårlig på den. Jeg håper å mestre denne form for tortur i løpet av 2012.

 

Tirsdag morgen våknet jeg med sår hals, så den harde treningsuken jeg hadde planlagt blir nok ikke så hard allikevel.

 

*sukk*

 

 

* Ukens underdrift; jeg var stiv, støl og utviklet en fobi for trapper.

Mørketidsløpet i Tromsø 2012

Oi oi oi… Jeg er så full av inntrykk etter helgens eventyr at jeg fremdeles flyter frem på en sky av snø og glede.

 

Rett før start

 

For det første ble jeg helt bergtatt av Tromsø. En vakrere flytur enn den jeg hadde fredag kveld har jeg aldri vært med på. De snøkledde bergen lå blå i måneskinn og byen glitret som en gul perle under oss. Det var kjærlighet ved første blikk.

 

Selve løpet startet ikke før kl. 15.00 på lørdagen, så jeg hadde hele formiddagen å lade opp. Jeg sov lenge, spiste både frokost og lunsj, hentet startnummeret mitt og fikk tuslet litt rundt i byen. Jeg møtte opp med Marianne fra Treningscamp rett før start, hun ble mitt eget støtteapparat da hun har blitt pålagt løpeforbud fra legen sin. Personlig støtteapparat, det er luksus det!

 

Se så fornøyd jeg er. Foto: Marianne Følling

 

Jeg var ikke særlig nervøs da jeg sto på startlinjen, jeg hadde ingen ambisjoner om å få en bra tid, jeg ville bare nyte opplevelsen. ”- 21,1km, det klarer jeg lett”, tenkte jeg. Og så bar det av. Gjennom sentrum og ut mot flyplassen. Jeg hengte meg på en rygg og ble der, tenkte ikke fart i det hele tatt, beina bare rullet fremover. Månen skinte og det var fakler langs hele løypa. Ingen vind og så stille som det kan bli med 300 mennesker i et felt. Helt herlig. Jeg hadde akkurat passe med klær på meg og broddene satt bra. Blikket streifet ned på pulsklokken min og jeg ser til min store skrekk at jeg ligger i 4.40 fart.

 

”- Iiiiiiiieeeeeek!” Jeg får ned farten og legger meg rundt 5.20-tempo. Jeg mister kontakten med feltet mitt, men har allikevel en rygg eller to langt der fremme i horisonten som jeg ikke tenker å miste. På vei ut mot flyplassen som er løypas vendepunkt, begynner jeg å møte løpere som allerede er på vei tilbake. Jeg har fått en gigantluke bak meg og begynner å lure på om jeg ligger sist i feltet. Nei, heldigvis er det folk bak meg som jeg får øye på når jeg snur. Puh!

 

Rundt 14km begynner jeg å kjenne kjøret. Ikke nok med at jeg gikk ut som Usain Bolt i starten, men minusgradene og det glatte underlaget gjør det tungt å løpe. Jeg mister følelsene i lårene og tempoet går nedover i rasende fart. Ved 17km har jeg gått helt tom for energi og jeg hater meg selv for at jeg ikke har tatt med meg energigel.

 

18km, endelig! ”- Hipp hurra, snart fremme! Men hvem har plassert disse oppoverbakkene her? Jeg er sikker på at de ikke var her på vei ut av byen.” Nå handler det bare om å overleve, om å holde beina i gang. Føkk negativ splitt, den båten har gått forlengst!

 

Der er mål og der er Marianne! Jeg løper forbi en jente i et patetisk spurtoppgjør rett for mål og jeg har aldri vært så glad for å komme over målstreken. For en kamp. Jeg får på meg et futuristisk aluminiumsteppe og prøver å få kontakt med mine sørlige kroppsdeler som skriker ut i ubehag. Jeg begynner å komme til hektene, får i meg varm saft og Marianne tar bilder. Det er reinsdyr i målområdet og alt er bare über-eksotisk; lykken er total.

 

No animals were harmed in the taking of this photo

 

Kort oppsummert: Kom dere til Tromsø, folkens! Det var et helt fantastisk og godt organisert løp, løypa var relativt flat og godt merket. Det var effektive løypevakter langs hele veien som stanset trafikken og sørget for at vi løp i riktig retning og væskestoppene fungerte også veldig bra.

 

I tillegg til å være et eventyr, ga dette løpet meg en sjanse til å stikke fingeren i jorden og kjenne litt på formen. Hva kan jeg da konkludere med? Jo, følgende:

 

  • Respekter distansen! Jeg var høy på pæra og fikk svi for dårlig planlegging av energiinntak. Neste gang skal jeg løpe med Camelbacken min og geler slik at jeg er sikker på at jeg får i meg nok næring og væske underveis.
  • Jeg må legge inn to styrketreningspass i uken for å stabilisere rygg- og magmuskulatur, ellers kommer maraton å bli en smertefull opplevelse. Mot sluttet av løpet misstenker jeg at jeg sank sammen som en geriatrisk kjerring i rullator-positur, samtidig som jeg fektet vilt med armene for å få opp kadensen. Vakkert.

 

Til tross for tidenes kanskje mest positive splitt, er jeg fornøyd. Sluttiden endte opp på 1.56.43 (som faktisk er raskere enn tiden på Oslo Halvmaraton 2010)

 

Jeg har testet formen og jeg har en ide om hva som skal til for å fullføre maraton i København; styrketrening og en hel haug med mil i beina.

 

Peace out!