Det ble en herlig langtur lørdag med spreke campere i vårsolen. 26km, i 6.00 tempo. Helt fantastisk! Godt selskap, gode forhold og en relativt opplagt kropp.
Jeg har vært sulten som en ulv hele helgen og spist absolutt alt som ikke var spikret fast i kjøkkenskapen. Jeg regner med at det er normalt etter en slik tur. Det har blitt noen rare matkombinasjoner i min desperate jakt på karbohydrater. Hva med brødskiver med gulost og kaviar sammen med en bærsmoothie og en neve chilinøtter? Mmmmm, dette begynner snart å ligne en matblogg.
Men tilbake til turen…
Jeg jogget på i rolig tempo og skravlet i vei både på innpust og utpust. Etter 20km svingte jeg av og løp de siste 6km alene. De siste 3km var særdeles tunge. Jeg følte en antydning til krampe i leggene, noe som aldri har skjedd før. Jeg merker at jeg trekker strikken lenger og lenger i henhold til hva kroppen er vant til. Jeg merket for øvrig ikke noe ubehag frempå leggene, hurra! Jeg skal for øvrig tøye ut ITB senen min ordentlig i dag på yogaen. Den ligger og trykker på utsiden av kneet mitt og slikt skal vi ikke ha noe av.
Kanskje jeg må begynne å ta tran for å smøre leddene mine… Æsj!
Takk til Christopher, Vemund og Marianne for en strålende tur!