Ja, som Shakira synger kan ikke disse hoftene lyve. Jeg var hos Aktiv Terapi i går for å få en diagnose på min vonde hofte. Det var ikke akkurat oppløftende nyheter jeg fikk…
Tydeligvis har ikke ankelen min blitt sterk nok etter at jeg tråkket over i fjor. Dette har gjort at kroppen min har kompensert for dette; jeg har utviklet en voldsomt en rotasjon i hoften, så nå er hele bekkenet mitt på bærtur. Etter 30 minutter med knading, bøying og knekking fikk herr Fysioterapeut forsert ting litt på plass, men dette blir et langvarig prosjekt.
Jeg har blitt pålagt løpeforbud på asfalt og grus, jeg kan fremdeles løpe i terreng, (noe som faktisk ble anbefalt for å styrke ankelen min) Jeg skal i tillegg bygge opp stabilitet og styrke i min invalido-ankel. I tillegg burde jeg får laget en spesialsåle.
Gårsdagen var altså ingen høydepunkt i løperkarrieren min, jeg var langt nede i kjelleren og hadde ingen planer om å ta heisen opp til toppetasjen. Men livet er fullt av overraskelser på godt og vondt og det er bare å kave seg opp noen etasjer og klekke en konstruktiv plan.
Planen min fremover er som følger:
- Jeg har allerede lastet opp elleve millioner forskjellige stabiliseringsøvelser som jeg skal gjøre hver dag.
- Balansebrett skal innkjøpes i dag.
- Med tanke på at jeg ikke bor midt i skogen må eventuelle løpeturer planlegges nøye i forkant. Særlig med tanke på at jeg må finne små skogstier, er det noen som har noen tips? Dette blir kanskje litt innviklet, men ut MÅ jeg. Det er jo nesten sommer ute!
- Jeg skal få laget en spesialsåle.
Med tanke på at jeg kun kan trene alternativt en måned fremover, må jeg nok dessverre revurdere planen om å stille til start på København Maraton… Jeg tror ikke jeg kommer til å få tilstrekkelig mange kilometer i beina i forkant av løpet. Diagnosen er nokså vag om når jeg kan påbegynne ordinær løpertrening igjen, det er tydeligvis veldig individuelt. Jeg har time igjen 16. april og jeg utelukker ingenting frem til da, men fokus må ligge på å bli frisk igjen. Presset som en konkurransedato medfører mer stress enn nødvendig og jeg er usikker på om det er sunt å ha en deadline i bakhodet stadig vekk.
Eller kanskje jeg burde få en annen hobby? Hekling kanskje?