Serr?

Treningsprogrammet mitt ville at jeg skulle løpe en lett 15km distanseøkt i går kveld. Det ville ikke jeg. Jeg ville ikke løpe i det hele tatt, jeg ville bare ligge under et pledd og løse verdensproblemer (les: sove)

 

Men nå er ikke tiden for å bli slapp i viljen. Det er kun 67 dager igjen til maraton, kjør på Anna!

 

Så jeg dro på meg løpeskoene og tvang meg selv ut på tur. 15km ble det, akkurat som planert, men det var et mentalt slit fra første stund. Kroppen var god, men hodet var opptatt av gnålingen til tenåringsAnna som tydeligvis hadde bestemt seg for å okkupere hjernen under kvelden økt. Dette er et utvalg av mas som jeg prøvde ikke å lytte til:

 

”- Er vi fremme snart?”

”- Åååååhhh, jeg er bare så sliten ass…”

”- Dette er sååååå kjipt!”

”- Det er bare sååååå urettferdig at jeg skal løpe her.”

”- *SUKK!*”

”- Serr? Har vi bare løpt 2km? Aaarghhh…!”

”- Jeg vil hjem.”

” *himler med øynene*”

 

…i 15km!!! Jeg trenger vel ikke påpeke hvor ufattelig lang denne økten føltes?

 

Opptur: Jeg holdt meg til planen og fikk trent viljestyrken. 5.50 tempo føles som jogg.

Nedtur: En utrulig kjip og lang tur.

 

Nå får jeg 2 dagers ufrivillig treningsfri, så jeg regner med at motivasjonen er på plass igjen til helgen.

 

– Seff!

 

Advertisements

One thought on “Serr?

  1. Mia

    De beste øktene er de som blir noe av, til tross for at viljen ikke har lyst! Strålende bra jobbet med 15 km tur! Viljestyrken trenger jo også å trenes =)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s