Jeg har jaggu fin stil

Achtung! Dette er et langt innlegg.

 

Etter lørdagens tunge økt har jeg gitt meg F på å komme sterkt tilbake. På onsdagens intervaller var det derfor bare en ting som gjaldt: tempo, tempo, tempo. Jeg flåset som en besatt. Kroppen var relativt lett og medgjørelig, men hjerte og lunger måtte jobbe på spreng for å henge med.

 

Det ble 9 single runder med en snittfart på 4.10. En ekstra avsluttende spurtrunde (samme runde delt opp i fire deler med 45 sekunders pause) gikk radig. Snittet 3.40. Lise Marit, også kjent som ”the Master of Pain”, tok ansvar for stryrktreningen etterpå. Det ble en del nye øvelser og opplegget begynner å ligne på Boot Camp, tøft og effektivt. Me like!

 

 

Med tunge, treige bein jogget jeg opp til Løplabbets teknikkurs torsdag kveld. Jeg var veldig nysgjerrig i forkant, samtidig som jeg også var litt skeptisk. Ingrid Kristiansen har tydeligvis ikke trua på å terpe teknikk, og hun er jo helten min! Så jeg satte meg foran Power Point presentasjonen med et middels åpent sinn.

 

Vår foredragsholder, Johannes Alnes var flink og stemningen var god fra start. Selve teorien var fort unnagjort og det var ikke så tørt som en kan tro. Vi fikk eksempelvis beskjed om å stille oss opp og prøve å hoppe opp og ned på hælen. Vi hørtes ut som en flokk gnuer som løp løpsk rundt i rommet, så hardt dundret vi ned i gulvet. Jeg humret godt for meg selv, men øvelsen illustrerte veldig godt hvorfor det er bedre å jobbe på fremdelen av foten. Johannes gikk igjennom ting som fall, skrittlengde, armbevegelser, BPM, spisse knær, fokus på hofte og blikk. Den debatterte forfotskoen, Vibram 5-fingers og hele den balletten ble også diskutert. Alt dette var ting som jeg hadde lest og hørt om tidligere, men noen nye ting fikk jeg med meg:

 

  • På de rolige langturene er teknikk ikke like viktig. Du må naturligvis ikke knekke sammen i hoften, men i øvrig trenger du ikke å tenke så mye på det. Med mindre du velger å terpe teknikk på alle økter (noe Johannes ikke gjorde), får du to forskjellige løpesteg. Et langkjøringssteg og et konkurransessteg.
  • Eliten terper teknikk, hvorfor skal ikke vi mosjonister tenke på det? Vi er jo ekstremt bevisste på teknikk i langrenn, slalåm, svømming, sykling, golf, tennis, etc, etc. Hvorfor tenker vi at vi har mye å hente av teknikk i de fleste utøvelser, unntatt løping?
  • 180 BPM er ideelt. BPM er altså antall skritt per minutt. 180 løpeskritt på et minutt! Jeg har forbedringspotensial…

 

Med alle disse tingene surrende rundt i hodet beveget vi oss til Slottsparken for å sette teori ut i praksis. Først løp vi noen drag med ”feil” teknikk. Vi løp med blikket i bakken, med blikket oppe i trærne, med brystet lent godt bakover og så videre. Vi løp med andre ord som idioter og det var voldsomt moro. Jeg fikk flashback fra Phoebe i Friends.

 

 

Og så var det dags for intervaller. (For andre dagen på rad. Ai!) Mens vi løp frem og tilbake plukket Johannes ut oss en og en for å kommentere og komme med innspill på teknikken vår. Det ble også en del bakkedrag og det som overrasket meg mest var at teknikken er den samme uansett om du løper fremover, oppover eller nedover. Fall fremover, anpass steget ditt og la armene jobbe for deg. Hvilken forskjell oppover!

 

Jeg fikk for øvrig gode tilbakemeldinger! Hurra! Jeg har tydeligvis fin teknikk, men jeg fikk uansett en aha-opplevelse eller to i løpet av kvelden. Jeg er veldig fornøyd med kurset og er ikke minst inspirert og motivert. Det formelig rykker i løpeleggen min. Jeg gleder meg til lørdagens stafett.

 

P.S. I god stalker stil har jeg i dag googlet foredragsholder Johannes. Han er 22 år, kom på 5e plass på årets Sentrumsløp med tiden 30,53 og løper etter eget utsagn 150-160km i uken. 30,53! 30,53! Jeg velger å tro at Johannes sine tips er gode og verdifulle. (Jeg velger også å tro at han er delvis cyborg…)

 

Advertisements

3 thoughts on “Jeg har jaggu fin stil

  1. Anna

    Jeg er litt lettet for at langturene kan være «teknikkløse». En ting mindre å tenke på… Men akkurat det der med blikket er greit å huske på, jeg tar meg selv i å løpe på de mest fantastiske steder og ikke få med meg noe annet enn 1 meter av veien forann.
    Akkurat det der med 180 BPM er vanskelig, blir sånn trippende da? men at man ikke trenger å løpe med mega-skritt, det skjønner jeg.

    Svar
  2. Marit

    Wow du er blitt utrolig rask! For noen intervalltider!
    Skriv gjerne om flere tips og triks du lærer, så stjeler jeg gjerne litt av den kunnskapen. Men hvordan skal man få telt BPM’en sin…?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s