Holmenkollstafetten 2012, Etappe 15

Det ble ikke DNS på meg på lørdag! Lykken var stor når jeg sto på startstreken med nummerlapp festet på t-skjorten.

Jeg har aldri løpt HKstafetten tidligere og jeg må si at det var litt av en opplevelse. Se bare på alle løpere, en regelrett fest i Oslos gater.

 

 

Jeg hadde blitt tildelt den siste etappen (lykke!) og var litt usikker på når vekslingen kom til å skje. Cirkatid var anslått til 18.07, men jeg var klar lenge for det. Jeg hadde varmet opp, skiftet, jeg hadde til og med fått på meg lettere sko. Jeg var KLAR. Nakken ble lenger og lenger mens jeg strevet etter å gjenkjenne Jan Sverre. Tusen skrekkscenarioer utspilte seg i hodet mitt;  jeg kommer til å miste stafettpinnen;  jeg kommer ikke å få øye på Jan Sverre; jeg kommer til å tryne, etc, etc. I mellomtiden begynte jeg å bli ganske kald. Å stå i skyggen i t-skjorte og shorts med en sur vind trekkendes gjennom gata var ikke helt optimalt. Mine hvite fiskebollebein fikk fort en blå lilla tone, noe som sto veldig godt til min sort/ oransje bunad. Sexy!

 

Men slike tanker er pinglete og pysete, og der kommer endelig Jan Sverre. Nå er det gass, gass, gass som gjelder! Vekslingen går bra, jeg får løpt 10meter og så er det stopp. The Wall of Flesh står midt i traseen. At jeg roper «- Løype!!!»,  er det ingen som reagerer på, så jeg brøyter meg frem mellom utslitte zombier som nekter å bevege seg. ”- Unnshld, unnschld, unnschld, unnschld!”, roper jeg, mens jeg egentlig har lyst å rope noe mindre stuerent. Jeg var så irritert at de første 100 meterne gikk kun på aggresjon og vrede. Men så løp jeg gjennom porten inn på Bislett stadion og hvem kan være sinna da? Ikke jeg, jeg gliste fra øre til øre. Det var en fantastisk stemning og jeg ligger fremdeles i fint tempo. Etter 300meter begynner jeg å innse at jeg kun er halvveis. Ai da! Men, som en engel sendt fra himmelen, står Pål-Helge (en løper jeg traff på Tromsø HM) og heier på meg etter 300meter. Jeg blir kjempeglad og overrasket, og sier
”- Juhuuuu!” og får inn siste giret og tar flere rygger før jeg kommer inn på oppløpet. Der står Santoucha fra Treningscamp og heier meg inn forbi mållinjen. WOW! For en opplevelse.

 

Hvilken stemning!

Fremdeles helt gira.

 

Jeg var så høy på endorfiner og adrenalin at jeg svevde av gårde til kveldens siste etappe; middag sammen med Treningscamp på The Laundromat. Etappe 16 ble stafettens desidert lengste etappe, men i gjengjeld var den også den hyggeligste.

 

Skovalg til etappe 16. Veldig praktisk…

 

Etappene ble diskutert og dissekert, skader og dagsform drøftedes høyt og lavt, fremtidige mål og drømmer luftedes. Lørdagens eventyr var helt fantastisk. Iblant innser man hvor heldig man er. Ikke nok med at jeg har fått tilbake en kropp som samarbeider, jeg har i tillegg truffet en gjeng fantastiske, gode, morsomme mennesker. Hvilken flaks jeg har hatt.

 

Ja, og så må vi vel snakke tid. Vi kom på 68 plass av 658, på 1.15.22. Tiden min ble 2.18 på 600meter, noe jeg er fornøyd med. Neste år skal vi krype ned under 1.10.

 

Advertisements

2 thoughts on “Holmenkollstafetten 2012, Etappe 15

  1. ania

    Gratulerer med god resultat. Må si at jeg brukte dine tips om teknikk når jeg løp min etapet. Hadde ikke tid å gå på teknikk kurs når den var i Drammen, og siden man løper så kort distanse (650m for min del) er teknikken viktig. Jeg husket det med tommelopp og bevege armene, det tror jeg hjalp. tusen takk

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s