Vondt og vakkert

Etter onsdagens intervaller var jeg sliten. Tre dagers hardkjør tar på og hva er vel mer avlappendes enn å dra på en visning eller fem (!) en torsdagskveld? Fredag kveld var jeg i koma…

 

Lørdag er en ypperlig dag for langtur og jeg var klar. Ja, hodet var klart, men kroppen hadde ingen planer om å bli med. Da det regnet hunder og katter på vei ut, ble jeg noe overrasket etter 1km da solen kom frem og det var varmt og fuktig som i en badstue. Med lange tights og jakke hadde jeg feilberegnet valg av klær totalt. Jeg krabbet meg frem som en amøbe i 6.30-tempo (som føltes som 4.30-tempo) Det var bare vondt og jeg avbrøt økten etter 2km. 4 triste kilometer ble det.

 

Slik følte jeg meg. Lekker som en amøbe… Bilde lånt fra wikipedia

 

Søndag kveld hadde jeg så mye overskuddsenergi at jeg tenkte at en mil hadde vært fint å få i beinene. Jeg jogget ut til Bygdøy og det var bare så vakkert. Fuglene kvitret, blomstrene duftet himmelsk og solen varmet. Jeg hadde med meg nok vann og tenkte at det er kjedelig å sitte hjemme på en kveld som denne; jeg løper litt til. Kroppen var relativt lett, jeg tok det rolig og koste meg. Det ble en runde rundt Bygdøy og hjem igjen og jeg kunne registrere 20km med snittfart på 6.00. Endelig en real langtur! Helt fantastisk.

 

Se så fint! Ahhhhh…

 

Langturen var ikke optimal opplading for bakkeintervallene i går sammen med Treningscamp. Alt gikk i ultrarapid og legger og lår hadde ikke mye futt i seg, men jeg kom opp til bommen som første jente. Juhuuuu! Værgudene var på vår side og veien ned var like deilig som sist uke. Men ved Holmendammen hadde jeg null energi igjen, den siste kilometeren løp jeg som en zombie. Det var så usannsynlig godt å sette seg på T-banen hjem. Ja, jeg tok banen hjem. 15km holdt plenty for meg.

 

Bilden under er liten fordi; Mamma Mia, som jeg ser ut! Varning for ugly-shot. Jeg burde kanskje sladde meg selv?

 

Tvilte du på hvor sliten jeg var? #uglyshot

 

Jeg hadde jo tenkt at forrige uke skulle bli en tøff treningsuke og det ble den med beskjed. Jeg registrerte nesten 5 mil totalt (49,79km – hvor ergerlig er ikke det?) To rehab styrkeøkter, en SATS CorePulse time. Formen er stigende, hoften føles fin og jeg er fornøyd med tingenes tilstand.

 

I min euforiske tilstand har jeg meldt meg på St. Hansgaloppen fredag den 22. juni. Det eneste jeg vet er at løypa er nesten 15km lang, det begynner kl. 22.00 og det vankes vafler etterpå. Ses vi der?

 

Advertisements

7 thoughts on “Vondt og vakkert

  1. Silja

    Knallbra; du er rå! Håper jeg får til å bli med på vaffelgaloppen; det er nordmarka på sitt beste; berg-og-dal nesten hele veien, så det er bare å glede seg!

    Svar
      1. Frode

        ((:

        «All in» er et motto som klinger bra i mine ører også. Da er det bare å klinke til, så sees vi blant vaffler og svette løpere i sommernatten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s