Greetings from crazy-land

Litt sånn så jeg ut. Neida, jeg var ikke så blid. Bilde fra freakingnews.com

 

Til tross for at jeg var sint som en ilder på vår siste sykkeltur sammen, snakker fremdeles Pojken med meg. Jeg er jo for det meste snill og grei, det er kombinasjonen av adrenalin, melkesyre og konstruktiv kritikk som er min kryptonitt. Uansett så lurte Pojken på hva jeg trener til. ”- Du trener jo så mye for tiden, hva er målet ditt?”, spurte han.

 

Ja, hva er målet mitt? Jeg har jo kommet frem til at hoften min er fungerendes, så lenge jeg er flink med styrkeøvelsene mine. Det langsiktige målet er maraton, men hvilken maraton det blir er ikke godt å si. Jeg har siklet litt på Frankfurt maraton til høsten, men sommeren er lang og mye skal skje før oktober. Småting som leilighetskjøp og giftemål (ja, mitt eget!) skal planlegges og gjennomføres. Grunnen til at jeg hadde lagt inn maratondebuten til mai, var fordi jeg visste hvor hektisk resten av året kom til å bli. Så, ingen konkrete planer foreløpig, men hvis muligheten skulle by seg i slutten av året kan det være greit å være godt trent. Føre-var-prinsippet, helt enkelt.

 

Jeg er beredt. Bilde fra howstuffworks.com

 

I tillegg mener jeg ikke at jeg trener særlig mye. Jeg innser at jeg har bikket over i crazy-land og blitt totalt miljøskadet av diverse løpervenner og blogger. Eksempel: jeg mener at uke 23 var en fin treningsuke. ”Normale” mennesker hadde nok lagt denne uken i kategorien knalltøff. Her er facit:

 

Løpeøkter: 4 stk, totalt 49,79km

Styrketrening: 3 økter

Total tid: 6 timer 30 minutter

Treningsfri: 2 dager

 

Jeg syns ikke dette er særlig mye. Mitt perspektiv er ikke det samme som når jeg dro på meg joggeskoene for første gang for fire år siden. Men perspektiv må endres for å fullføre ting som en gang virket umulige. Ja, jeg er nok litt crazy, men jeg er ikke alene og jeg er på ingen måter mest crazy.

 

I går var jeg eksempelvis ikke alene om å løpe bakkeintervaller opp til Tryvann i regnet. Hvor blir det av sommeren? Vi var seks ivrige campere som trosset værgudene og pinnet av gårde. Det gikk bedre i går enn sist gang, jeg så hele tiden ryggen til første mann i løypa. Det begynner å hjelpe, men jeg er på ingen måter en fjellgeit enda. Det hjelper å ikke ha 2 mil i beinene.! Jeg skal analysere Garmin statistikken etter 8 uker så ser vi resultatet sort på hvitt.

 

Watch this space

 

Advertisements

3 thoughts on “Greetings from crazy-land

  1. Laila

    Et veldig godt poeng! Selv føler jeg at jeg bare sitter på rompa om dagen. Med tre løpeøker og tre styrkeøkter forrige uke, er det vel på sin plass å si at alt er relativt. .-)

    Svar
  2. Silja

    Alt er relativt 😉 Når jeg skriver at jeg har trent mye/lite så er det jo målt i forhold til meg selv og i forhold til mengden jeg som regel belaster kroppen med. Og det er jo det som er viktig. Når jeg har løpt 37km en uke så er det mye, til meg å være, men sammenlignet med gemalen som løper over 100km i uka så er jo jeg en dverg!! Nei, jeg synes forøvrig at uka di var bra jeg; og i min veden har du trent mye! 😉

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s