Månedlige arkiver: juli 2012

Nei da.

Jahapp.

 

Det ble ingen Gressholmen rundt igår. Kroppen sa nei takk og like godt var det for nå har jeg blitt pålagt treningsforbud igjen.

 

For en sesong…

 

 

Advertisements

Jau da!

Jau da, så nei da, så…

 

Jeg burde ligge i hardtrening nå for å perse 1. september på SkiLøpet, men det gjør jeg ikke. Trening blir stadig nedprioritert. Jobb, visninger og andre viktige avtaler spiser stadig mer av tiden min. I tillegg er kroppen min i et slags science fiction stasis-tilstand. Husker dere scenen da Sigourney Weaver våknet etter år i stasis i Aliens? Slik føler jeg meg; groggy og svekket.  Tempo orker jeg ikke engang å tenke på.

 

Bilde lånt fra sognsvannrundtmedsols.no

 

Det ble to joggeturer i helgen i rolig slabbedask tempo. Herlig og godt for skrotten. I kveld skal jeg endelig få med meg siste etappen av Øyakarusellen. Jeg hadde store planer om å ta enda en trippel som i fjor, men det gikk i vasken på en gang. Men i dag er jeg klar som et egg. Gressholmen, here I come! Tiden blir sikkert ganske katastrofal, men det gjør ingenting. Jeg savner Treningscampere og andre løpenerder.

 

Gleder meg! Kanskje vi ses?

 

Jogg for tobeint og firbeint

Da kroppen har gått i feriemodus er det ikke mye å gjøre. Jeg følger etter. Etter en fullstappet uke har det blitt to langturer i helgen. Ja, lang og lang, det har gått i langturtempo i alle fall.

 

Nelson og deler av meg

 

Jeg og Nelson dro på ut tur på lørdag. Det var varmt og tungt, men på samme gang deilig å få etterlengtede endorfiner i kroppen. Søndag morgen våknet vi til sol (!) En slik raritet kan ikke ignoreres men jeg orket ikke tanken på mer asfalt. Vi dro opp til Sognsvann og jogget opp til Ullevålsseter og ned igjen. Turen opp var for så vidt ganske tung, men jeg var overraskende frisk i beinene. Når vi vel kom tilbake til Sognsvann (etter X antall pauser slik at Nelson kunne bade og drikke på veien) hadde jeg fremdeles så mye energi i kroppen at vi tok en runde rundt vannet. Det var en helt nydelig dag, mye folk i løypa, men Nelson var kjempeflink og holdt seg på min høyre side.

 

Totalt ble det 23km i helgen, 28km totalt i uken. På lørdags flate tur lå jeg i 6.30-tempo. Søndagens kuperte tur lå jeg i 6.15-tempo. Go figure!?

 

Jeg kommer å ta det piano i uken som kommer og, men nå er i alle fall lysten tilbake. Og det er det viktigste.

 

Opp opp opp, ned ned ned

Litt sånn for tiden. ZZzzzzzznork! Bilde lånt fra Pinterest

 

Kroppen min er i dvale. Etter en treg men ufattelig vanskelig mil i lørdags sto det klinkendes klart at kroppen min ikke var giret for Tryvannsintervaller sammen med Treningscamp.

 

Det ble 5 alternative km på mølle etterfulgt av SATS Bodybalance. Jeg trodde at dette var en fjasi-dasi urtetants-time, men der tok jeg grundig feil. Lårene mine dirret som gele i jordskjelv. En god time for meg med mine stive hofter og bein. Jeg savner endorfininjeksjonen som intensivere trening gir, men jeg trenger sårt tøy og bøy.

 

Når det gjelder løpingen må jeg sikkert dra ned på intensiteten på langturene, det blir bare lapskaus av det hele. Når 6.00 tempo føles som maksfart, da er det greit å ta det enda mer med ro. Jo, Anna, det er greit!!! Det føles litt som et nederlag å løpe i sneglefart, men jeg må lytte til kroppen min som tydeligvis IKKE er med på den slags formtopping jeg hadde planlagt.

 

Mølleøkten var for øvrig katastrofal. 5km på 30 minutter føltes som milen i konkurransetempo. Hvor er lettheten, hvor er styrken? De har tydeligvis tatt ferie de og.

 

Når vi snakker om ferie, herlighet som jeg gleder meg. Bare noen få uker igjen nå… Lengter!

 

I morgen skal jeg hente Nelson. Vi skal passe hverandre over helgen, hurra! Dette hadde jeg naturligvis glemt helt. Den første etappen av Øyakarusellen må derfor utgå. Jeg får heller ta en tur med Lorden i et litt roligere tempo istedenfor.

Lord Nelson. En fin fyr.

 

Her er jeg!

Bilde lånt fra valentinlyst.no

 

Der var jeg. Fant meg selv på SATS i går. På en Step time og en Core time. Jeg burde komme med en slags advarselsskilt på Step timer. Jeg er så ukoordinert og jeg husker aldri hvilke trinn som skal gjøres når. Jeg er en ren helsefare for folk rundt meg når jeg urytmisk sparker hit og dit. Ingen kom til skade og det er noe spesielt med å stå sammen med en stor gjeng euforiske damer, (for ja, det var bare damer) Alle svettes og har det vondt, samtidig som alle elsker det. Det er et rart fellesskap i disse klassetimene, men så snart musikken slutter er det over. Det er ikke mye snakk etterpå i garderoben, for det er seriøst ikke et optimalt sted å knytte nye kontakter. Über-creepy!

 

Core timen er mye mer safe for mine medmosjonister da det er mindre sparker. Det var noen nye øvelser og jeg kjenner det jaggu i både rygg og mage i dag. Hurra!

 

Kvelden ble jo ikke på noen måter mindre fantastisk av at jeg fikk brudekjolen levert i posten OG bryllupsreisen ble bestilt, kjøpt og betalt.

 

Det blir nudler resten av måneden. Er det optimal restitusjonsmat?

 

Og nei, dette skal IKKE bli en rosa bryllupsblogg. Jeg lover!

 

Jeg skal for øvrig opp til Sognsvann i kveld for å hente ut min SRM-brikke og løpe en runde eller to. Ses vi der?

 

 

Hvor tok Anna veien?

Antall km løpt forrige uke: 0

 

Antall styrkeøkter: 0

 

Jeg relativt umotivert treningsmessig sett. Jeg begynner å merke at det er over et år siden jeg hadde fri i mer enn 5 dager. Overskudd er ikke akkurat dagens stikkord. Jeg lengter etter ferie, varme og sol og går rundt i en slags zombielignende tilstand. Det første jeg tenker på når jeg våkner om morgenen er hvor godt det skal bli å gå og legge seg igjen på kvelden.

 

#livskvalitet