Månedlige arkiver: august 2012

Perfekt opplading

Om to dager skal jeg på årets første 10K løp; Skiløpet.

 

Jeg har i vanlig Anna stil ladet opp i beste stil. Denne uken har jeg vært på visninger, vært med på budrunde, snakket med Obos, klekket planer om å brenne opp kontoret til Banken min, ryddet ut hytta for sesongen, hjulpet mine foreldre med ommøblering og i kveld skal jeg på teoretisk jaktkurs for hunder. Med andre ord, ikke en eneste kilometer hittil.

 

Resultatet er i tillegg fruktløst, vi har fremdeles hverken leilighet eller hund. Det positive er at jeg heller ikke har blitt pyroman… enda.

 

Skiløpet er altså en fabelaktig mulighet til å fokusere på det enkle. En fot foran den andre. Gi meg adrenalin og endorfiner takk!

 

Jeg håper vi ses i Ski.

 

Kjør på

Prosjekt blodsmak fortsetter.

 

For at ikke kroppen min skulle gå inn i kilometersjokk byttet jeg en distanseøkt med SATS Step og SATS Core torsdag. Perfekt for kondisjon, styrke og mine stive hofter.

 

Lørdag ble det terskeltrening. Hurra, NOT. Det var litt hardt å komme opp i tempo tidlig på dagen uten frokost i magen. Den første kilometeren på 5.09, men de resterende 5 kilometerne snittet jeg 4.50. Jeg løp 4+2km, altså 4km, pause på 3min og så de siste kilometerne. Det var übertøfft, men det er en smart ide å dele opp en slik marerittsøkt. Jeg innser jo at tempoet mitt må øke betraktelig hvis jeg har tenkt å løpe milen under 45 minutter. 4.30 tempo virker helt sinnsykt per i dag.

 

Printscreen fra Garmin

 

Min planlagte mil på søndagen ble erstattet med rusling sammen med Pojken i det hipster-Mekka som er Grünerløkka. Leggene mine var stive som betong etter Step-timen og bare det å promenere var en påkjenning.

 

Etter mine kalkyler ble det totalt 22km i forrige uke; 13 av dem var udelikate, vonde demoniske kilometer.

 

Prosjektet er som sagt i gang. Hvorvidt det blir en suksess er usikkert, særlig hvis jeg ”skulker” økter i hytt og pine. Denne uken satser vi på 30km. 30km…

 

30km i uken var jo ingenting i januar. Da hadde jeg jo grandiose planer om maraton som har blitt nedjustert til pers på 10K. Jeg må bare forholde meg til dagens plan og gjøre så godt jeg kan. Vi kjører på!

 

Intervaller på en tirsdag?!

9km i slabbedasketempo på mandag. Ingenting å si om den turen, foruten at jeg nå uanstrengt ligger i 5.40 tempo. Hipp hipp!

 

7,5km totalt i går. 2km oppvarmin, 4 x stigringsløp etterfulgt av 6 x 3min intervaller. Det er første gang på flere måneder jeg har løpt intervaller alene og det er vanskelig å tyne seg selv når en ikke har en rygg å henge seg på. På de siste 2 dragen var jeg nødt å gi meg selv litt pepp for å holde tempoet. ”- Kom igen Anna! Öka, öka, öka, håll tempo, håll, håll, håll!!!!” Jeg blir; som kanskje merkes, veldig, veldig svensk når jeg kommer opp i makspuls. Så hvis du hører en adrenalinstinn svensk jente skrike som en fotballfanatiker på byens gater, så er det bare lille meg.

 

 

Egenkomponert pisk så ut til å hjelpe, jeg snittet 4.35 under de 6 intervallene. Uten drahjelp er jeg ganske fornøyd med innsatsen, men neste gang skal jeg snitte 4.30.

 

I dag blir det treningsfri. Jeg har løpt 3 dager på rad og kroppen takler det fint. Jeg dropper dagens distanse og legger inn SATS timer i morgen.

 

Trening er veldig gøy for tiden, det var lenge siden jeg kunne presse kroppen uten å være redd for at hoften skulle kollapse. Jeg må bare ikke slurve med styrketreningen min, ellers er vi fort tilbake til invalido-hofte scenarioet igjen.

 

Hei SATS Core. Woop woop!

 

Mandag; min nemesis

La meg gjøre dette klinkendes klart; jeg hater mandager. Jeg syns starten på uken er brutal og jeg går med tunge skritt til jobb. Dette skal det bli slutt på. Jeg har bestemt meg for at mandag skal bli min nye favorittdag. Jeg skal bli motivert og positiv, sette meg mål for uken etc, etc. Jeg skal bli fotballfrue.no.

 

Og jeg skal begynne i dag. Hvis jeg klarer å løpe en halvmaraton har jeg nok viljestyrke til å gjøre det meste, inkludert å gjøre mandager til en opptur. Men jag må ta noen grep.

 

Skritt en: Trene. Løping/ styrke/ ballett/ hva-som-helst for å presse ut endorfiner. Jeg følger for øyeblikket et program på jogg.se for å fullføre milen sub-45.

 

Skritt to: Lage en god middag. Det er noe av det verste med overgangen til hverdagen; hverdagskost. Det er maks stusselig å gå fra Svinefilet Provencale til fiskepinner.

 

Skritt tre: Lage meg en oversikt over uken. Jeg elsker å lage lister, jeg er en skikkelig planeringsnerd. Hvis jeg lager små delmål over ting som skal gjøres i løpet av uken er de lettere å fullføre.

 

Det er skritt nummer tre som kommer å bli vanskeligst, nærmere bestemt å lage delmål. Å konkretisere mål og lage en slagplan er ofte vanskeligere enn å fullføre dem, og her snakker jeg ikke om trening. Det mektige internettet er jo flust av treningsprogrammer som en lett kan følge. Ibland ønsker jeg at det fantes like konkrete programmer når det gjelder alt annet her i livet. Hvordan bli rik/ vellykket/ lykkelig/ populær/ fabulous på 10 uker. Følg dette programmet og du vil se synlige resultater.

 

Men, en ting av gangen. Mandag skal bli vennen min og milen skal løpes under 45 minutter. Per i dag virker begge mål helt usannsynlige, særlig med sesongen jeg har hatt. På fredag var jeg ute på en liten tempoøkt og det var tungt. 4km opp/ nedjogg med 3km rett under terskeltempo. Her-lig-het! Jeg var stiv etter onsdagens intervaller og det var et slit å få opp tempo, men jeg klarte å presse ned snittiden til 4.52. Ææævvv! Tenk å løpe i det tempoet en hel mil!

 

Det ble totalt 29km forrige uke fordelt over en tempoøkt, en intervalløkt og to fjottøkter. Denne uken skal jeg opp i 41km hvis jeg følger programmet mitt. Jeg dropper sikkert en av distanseøktene for ikke å øke mengden for drastisk. Totalen blir da rundt 33-35km, noe som er mindre belastende for skrotten.

 

I kveld blir det 9km i rolig tempo, mmmmmm. Deilig.

 

P.S. Endomondo var aldri helt min greie, det var noe med grensesnittet som jeg var allergisk mot. Men hvis du har lyst å følge treningen min stalker-style ligger alt ute på jogg.se. Bli med!

La blodet flyte!

 

”- Nu ska blodet flyta! Lilla vackra människa, ahh-haaaa!” Nå er jeg endelig i gang med blodtreningen igjen. Og med blodtrening snakker jeg ikke om EPO, uten trening som gir deg blodsmak i munn.

 

Etter 2 måneder i komfortsonen var det dags. Høstens innspark var et faktum. Jeg var ikke den eneste som hadde innspark i parken i går. Frognerparken formelig bugnet over av berusede studenter med faddere, boomblasters, grillos, øl og sommerstemning. Innsparkene våre hadde ikke samme hensikt, men vi delte det samme målrettede fokuset mot grøftefyll/ blodsmak. Etter en time i parken var begges mål godt nådd.

 

Vi var en hel haug med løpere i går kveld. Siri var på plass og det ble 5 doble runder, etterfulgt av fem kort-korte bonusrunder. Jeg snittet rundt 4.35 tempo på de doble og 4.10 på de kort-korte. Pusten var grei, men beinene føltes som bly etter 3 runde.

 

Økten var en god pekepinne på hva jeg skal fokusere på fremover. Mer intervalltrening, mer bakkeløping (for å få spenst og styrke) Naturligvis må jeg legge inn den verste økten av dem alle: tempoøkten. Grøss, jeg hater allerede.

 

Styrketreningen etterpå gikk overraskende bra. Plankeøvelsene er herved min bitch. Jeg har blitt sterkere i kjernemuskulaturen, men armene er fremdeles svake. Push-ups og dips er fremdeles tunge som f*n.

 

Opptur: Jeg er i gang! Styrketrening gir overraskende nok resultater. Man må tydeligvis ikke like noe for å bli bedre på det.

 

Nedtur: Jeg har mistet fart.

 

Jeg er maks motivert for tiden og mitt treningsfokus er tilbake. Det var godt med ferie og slappfisktrening, nå er jeg klar!

Anna, et A-menneske?

Bilde lånt fra wikipedia

 

I dag morges skjedde to sjeldne ting samtidig. Det kan lignes med å oppleve en solformørkelse og Halleys komet på en og samme gang. Simpelthen ufattelig.

 

Raritet nummer en: jeg tok en løpetur FØR jobb.

 

Raritet nummer to: jeg fikk med meg Pojken på tur.

 

Det gikk langsomt, det ble en kort tur, men jøjje meg; vi kom oss ut. Wow! Pojken var litt som meg i skisporet, trett og litt grinete. Men han har stått ut med mange lange turer med Cruella de Vil, så han har mye raushet tilgode. Jeg koste meg uansett og avsluttet med en fartsøkning. Det var perfekt temperatur og Oslofjorden lå blank som et speil. En perfekt start på dagen og jeg følte meg sterk, det spratt i beina og det var digg å kunne dra ifra Pojken den siste kilometeren. Vel hjemme ble det planken i alle mulige varianter, mens jeg ventet på at kaffen skulle trekke ferdig. I tillegg til noen hoftestyrkende øvelser og sit-ups. Dobbel-wow!

 

Kanskje dette kan bli en god vane? I hvert fall morgenjoggen? Jeg håper det og skal prøve å få inn et morgenpass i uken. Tempoøkter og intervaller kan jeg bare glemme så tidlig på dagen, en distanseøkt helt plutselig er aldri feil.

 

Oppfordring fra Frank Sinatra må tas seriøst

Ahhh, så var ferien overstått. Den begynte med løpeforbud, sykemelding og tårer, men jeg er nå så frisk som det går an å bli. Det var ikke en løperelatert skade, så kroppen er like hel, men det var en ordentlig mental og fysisk påkjenning allikevel.

 

Som Frank Sinatra synger:

 

Now nothing’s impossible, I’ve found for when my chin is on the ground,
I pick myself up, dust myself off, and start all over again.

 

Bilde lånt fra last.fm

 

Ok, Frankie-boy, da gjør jeg vel det. På’n igjen altså.

 

Løpingen har vært balsam for sjelen under ferien. Det har bare blitt über-korte turer i joggetempo, men jeg er veldig klar for å komme i gang med blodtreningen. Knappe 3 uker til Ski-løpet er ikke nok for å ”formtoppe” meg, men 2012 sesongen er såpass i vasken at PB er utenfor rekkevidde uansett. Det blir en tøff tempoøkt i godt selskap, ikke et pers-løp.

 

Men før det skal jeg i parken gitt. Makan, som jeg gleder og gruer meg. Det er eksakt 2 måneder(!!!) siden jeg var i parken sist. Det blir sikkert vondt på alle mulige måter, men det skal bli godt å se alle igjen.

 

Bakkeintervallene blir jeg ikke med på i kveld. Det får være måte på galskapen…

 

Ellers har jeg vært så off-line i ferien at jeg ikke har et eneste bilde å vise dere, mobilen har ikke vært med på en eneste tur. Men jag kan informere dere at jeg har lest usannsynlige mengder Fantomet, drukket og spist godt og sovet mye. Og løpt litt når ånden kom over meg. Jeg har hatt det som plommen i egget. Vel fortjent, spør du meg.

 

Singh piratenes nemesis. Bilde lånt fra nettet