Bilde lånt fra wikipedia
I dag morges skjedde to sjeldne ting samtidig. Det kan lignes med å oppleve en solformørkelse og Halleys komet på en og samme gang. Simpelthen ufattelig.
Raritet nummer en: jeg tok en løpetur FØR jobb.
Raritet nummer to: jeg fikk med meg Pojken på tur.
Det gikk langsomt, det ble en kort tur, men jøjje meg; vi kom oss ut. Wow! Pojken var litt som meg i skisporet, trett og litt grinete. Men han har stått ut med mange lange turer med Cruella de Vil, så han har mye raushet tilgode. Jeg koste meg uansett og avsluttet med en fartsøkning. Det var perfekt temperatur og Oslofjorden lå blank som et speil. En perfekt start på dagen og jeg følte meg sterk, det spratt i beina og det var digg å kunne dra ifra Pojken den siste kilometeren. Vel hjemme ble det planken i alle mulige varianter, mens jeg ventet på at kaffen skulle trekke ferdig. I tillegg til noen hoftestyrkende øvelser og sit-ups. Dobbel-wow!
Kanskje dette kan bli en god vane? I hvert fall morgenjoggen? Jeg håper det og skal prøve å få inn et morgenpass i uken. Tempoøkter og intervaller kan jeg bare glemme så tidlig på dagen, en distanseøkt helt plutselig er aldri feil.
Fortare Anna! 
Wow! Morgenøkter er gull, og man føler seg liksom dobbelt så sprek når alle andre fortsatt ligger under dyna. Og så har man plutselig så mye tid på ettermiddagen.