Jøss, hvor tok 2012 veien? Det var sannelig et kjempestort år for meg personlig og en helt begredelig sesong.
Oppturer som kjøp av leilighet, giftemål og graviditet gjør sesongens dårlige resultater lettere å svelge. Mine store planer om å fullføre en maraton og komme under 1.45 på halvmaraton ble det ikke noe av grunnet en låsning i hoften i tillegg til en eller to graviditeter.
Ahhhhhhhhh…
Vi gikk på 11 millioner visninger og kjøpte ENDELIG lelilighet på Lamber’n
Her bor det noen
Og da blir det trangt under t-skjorten gitt
Så her rundt nyttår pleier jeg vanligvis å sette meg mål og planlegge det nye året. Det simpelthen nekter jeg å gjøre i år. Jeg håper at formen kommer å være bedre enn den har vært hittil, men jeg kan ikke være sikker. Så, istedenfor å lage treningsplaner som kanskje ikke blir av, og skuffes over det, så tenker jeg ta hver dag som den kommer.
Jeg skal prøve å senke skuldrene fremover og ikke bli stresset av hvordan jeg trudde at ting skulle bli. Per i dag er jeg forkjølet for andre gang på fire uker og det har kun gått 48 timer siden jeg kastet opp sist. Jeg og Pojken pusser opp vår nye leilighet og det får være nok trening i januar. Solen er på vei tilbake, det er mye liv i magen og til tross for at jeg ikke kan stole på kroppen min i samme utstrekning som før, så har jeg ikke fått noen skumle, alvorlige plager. Det er bare blanke ark fremover. Litt deilig og litt skummelt for en planlegger som meg.
2013, show me what you’ve got!
Fin mage!!! 😉 «Å ta det som det kommer» høres ut som en fornuftig plan! Det blir et spennende år Anna; masse lykke til!
Takk, takk! Det blir et spennendes år, indeed. Jeg får heie på dere, når jeg ikke klarer å stille opp i løp selv. Hold utkikk etter en hval langs med kanten i løypa 🙂
Kanskje det er nettopp det som er (det u-nedskrevne) målet ditt for i år? «Å ta ting som det kommer»? 😉
Ja, det trur jeg jaggu. Årets mål: å ikke ha et mål! Jeg tar utfordringen.
Kroppen din er jo i ferd med å fullføre det største mester- og underverk som finnes. Det, sammen med den mentale belastningen av å flytte/ pusse opp = mange treningsøkter. Men husk å * kniiip* 😉
Jeg skal kniiiipe alt jeg kan 🙂 Og følge din spennende reise inn i triatletens univers.
Tilbaketråkk: Dagen i dag « Fortare Anna!