Månedlige arkiver: mars 2013

Hipp, hipp, hurra!

Bloggen min har bursdag i dag. I to år har jeg skrevet om oppturer og nedturer, fremgang og motgang, løp og trening.

Tusen takk, Babar!

Det eneste en kan konkludere med er at ting som oftest ikke blir som en tenkt seg. Vårsesongen -11, -12 og -13 har vært preget av skader. Overtråkk under Råskinnet, låsning av hoften året etter og i år er jeg gravid og stor som et slagskip.

Men jeg er jo bare mosjonist og treningsforbud har bare gjort min kjærlighet til løpingen sterkere. Det som jeg savner mest når jeg ikke kan løpe er den mentale ryddingen i topplokket og mestringsfølelsen jeg får etter en avsluttet økt. Og når treningsoppholdet blir langvarig, da begynner jeg å savne alle løperkamerater. Heldigvis holder jeg meg oppdatert gjennom blogger og facebook, i lett cyber-stalker stil. Men det blir jo ikke helt det samme…

Nå er Påsken her og jeg håper å få noen dager uten Må og Burden. Jeg satser på frisk luft, god mat, godt selskap og mye hvile.

Jeg ønsker dere alle en særdeles God Påske. Om drøye 5 uker smeller det og etter det begynner ”Det ukjente”. Gaahhhh!!!

Heng på, det blir en spennende tid fremover!

 

R.S.V.P

Nå renner innboksen min over med invitasjoner til ymse løp. Ryeløpet, København maraton, Sentrumsløpet, Råskinnet, Drammen Påskemaraton, og så videre, und su weiter.

Mye å velge mellom. Snadder!

Mye å velge mellom. Snadder!

Jeg føler meg litt som Askepott som ikke fikk bli med søstrene til Prinsens ball. Jeg prøver å inntale meg selv at ”- Det kan bli fruktansvärt trist och långtråkigt.” Men innerst inne vet jeg at det hadde vært ”- Alldeles, alldeles underbart *suck*”*

Jeg kribler etter å lage løpeplaner til sommer og høst, men jeg prøver ikke å tenke så langt. Livet mitt kommer snart å forandres så mye og hvem vet hvordan hverdagen kommer til å se ut? Jeg har jo store ambisjoner om å bli en sprek mamma inne i hodet mitt. Men jeg hadde jo planer om å bli en sprek gravid kvinne, men med kvalme, oppkast, sure oppstøt og annen rusk så gikk den planen rett i dass – bokstavelig talt.

Derfor holder jeg meg unna påmeldingsknappen frem til etter barseltiden. Tenk om jeg går i stykker under fødselen, eller om Jenten viser seg å være vrang og krakilsk med ADHD? Eller om jeg går opp så mye i vikt at jeg må heises opp og ned fire etasjer med heisekran hver gang jeg skal ut?

Nei, nei, jeg har ikke en tendens til å krisemaksimere.

Inntil videre må jeg smøre meg med tålmodighet og mageolje. Mot rastløshet og strekkmerker.

Kun for utvortes bruk.

*Jeg ser fremdeles kun på svensk Kalle Anka på julaften.

Dagens refleksjon

Sitter og leser runnersworld.no. Herlig!

Men har dere tenkt på at bilder av løpere nesten alltid ser slike ut:

Bilde skamløst lånt fra runnersworld.no

Bilde skamløst lånt fra runnersworld.no

Bilde skamløst lånt fra runnersworld.no

Bilde skamløst lånt fra runnersworld.no

Og aldri slik:

Intervaller opp til Tryvann. Det gjør vondt

Intervaller opp til Tryvann. Det gjør vondt

... og jeg er akkurat like fornøyd som jeg ser ut til å være.

… og jeg er akkurat like fornøyd som jeg ser ut til å være.

Dagsformen på topp...

Dagsformen på topp…

Som man faktisk EGENTLIG ser ut.

Vi er heite uansett. Og raske.

Puerto Polenca 2011

Peace out!

Uke 9

Nå har jeg begynt å skrive dette innlegget femtielleve ganger og det blir bare en haug med syting og klaging. Det gidder jeg bare ikke.

Fakta gidder jeg.

Uke 9

Trening: 0km, 0 timer

Fysisk status: Kvalm – igjen, har fått halsbrann og er tung som en elefant.

Mental status: Sliten, stresset og uforberedt.

Ikke tidenes uke med andre ord. Hva har jeg da gjort med det? Jeg har gått til innkjøp av en giga-pakning Gaviscon, dratt ned på sosiale aktiviteter (les, jeg sovner rett etter middag) og har lagt en prosjektplan over det som gjenstår av oppussing i leiligheten.

Jeg håper å få meg en spasertur i solen til helgen i tillegg til et ferdigmalt barnerom.

Denne bloggen kan vel neppe kalles treningsblogg lenger, men fatt mot folkens, jeg kommer sterkt tilbake.

I mellomtiden håper jeg å ikke bli gal.