I ROOoockzzzzzzzzzzzz

Jeg kan med glede rapportere at Prosjekt Auguststyrke går bra. Forrige uke ble det 2 timer og 34 minutter totalt med mage, rygg og bein. Kroppen var ganske tung når jeg dro den ut i terrenget lørdag ettermiddag, men det var så verdt det. Jeg fikk endelig testet ut mine nye terrengsko; VJ Irock. Og det er litt sånn jeg følte meg; I ROCK! Opp og ned over stokk og stein. Det gikk selvfølgelig i et deprimerende tempo, men det var gøy. Og terreng er terreng. En kommer sjelden opp i asfaltstempo i skogen. Terreng er balsam for sjelen så lenge du unngår å tråkke over. Og det gjorde jeg. Unngikk det altså.

Skoporno

Denne uken har det blitt 2 timer og 18 minutter fordelt over 3 økter med Jillian Michaels på Youtube. Vi snakker abs, abs, abs. Nå begynner det faktisk å hjelpe litt. Jeg tror faktisk at jeg aldri har utført verken planken eller vanlige sit-ups på en korrekt måte hittil. Men nå satser vi på jevn progresjon. I tillegg har jeg jogget litt med poden i tidenes kanskje tyngste vogn. Emmaljunga er virkelig ikke optimalt, men det er godt å komme seg ut allikevel.

Hvis jeg stiller opp på 5 km på KK-mila, så stiller jeg særdeles uforberedt. Jeg har jo ikke fått smake på fart på lenge. Jeg får ta det som en terskeløkt. Pluss at jeg får 30 minutter helt for meg selv. Lykke!

Bedre enn ingenting.

Og så kan vi snakke litt om totalbelasting. Det jeg får til av trening er kanskje ikke så veldig imponerendes, men legg til amming, søvnmangel og det tunge ansvaret som følger med et barn og ta-dah! Resultatet er et stykke Anna som ser i kryss rundt Dagsrevyen. Partysvensken har forlengst forlatt bygningen. De sier jo at søvnmønsteret hos en baby stabiliseres etter 3 måneder. Personlig syns jeg at det blir mer og mer ustabilt. 4 timers intervaller med søvn er ikke optimalt.

Dette innlegget er sponset av Zoega Skånerost.

Nei da.

Livet mitt er sponset av Zoega Skånerost.

Reklame

Kjerringtrening

Djeez, så mye som har skjedd siden sist. Noe av det viktigste er at jeg endelig har begynt å trene igjen. Jeg har brukt ferien som treningscamp. Korte, rolige turer på grus. Finnes det noe bedre? Neppe!

Formen er fremdeles begredelig, men kroppen min ser ut til å takle løpingen. Hurra! Jeg skal skynde langsomt og fokusere på tempoøkter over kortere distanser og styrketrening nå i høst. Til vinteren skal jeg spise kilometer etter kilometer, men nå må jeg få opp farten igjen. Det ser ut som jeg bare har et gir igjen etter graviditeten, og det går i snegletempo. Hver gang jeg ser på Garminklokken blir jeg sjokkert over at det er mulig å løpe så tregt. 7-tempo! Hjelp, jeg har blitt kjerring!

I tillegg til at jeg er treg som en kjerring ser jeg også ut som en for tiden. Magen er flabbete og udelikat og den gir null støtte når jeg løper. For tilfellet føler jeg som dachshunden i Toy Story, ikke så mye støtte i mage og rygg altså, mer sproing, sproing, sproing! Jeg må bli sterkere i coremuskulaturen. Jeg slenger meg derfor på Siris plan om minst 6 timer med styrke i august. Jeg har allerede begynt og har avvirket 37 minutter med planke, utfall og annet smått og godt. HAT!

Sproing, sproing, sproing!

Har noen av dere prøvd Skorpionen? Satan, den er tung, jeg kreperte litt.

Frem til juli var jeg en latsabb, sofagris med 20kg ekstra på kroppen. Ka-pow!

Som dere ser er jeg uansett godt i gang, med unntak for forrige uke da jeg var forkjøla. Treningkvantiteten i dette herrens år 2013, har vært lav frem til nå, men nå har jeg en plan og en kropp som fungerer.

Til videre forblir jeg litt kjerring og vurderer derfor å bli med i det optimale kjerringløpet; KK-mila (5km)

Hvis jeg ikke hadde vært kjerring hadde jeg løpt Ski-løpet, men helt logistikkmessig vet jeg ikke om jeg får det til med amming, barnepass, tog/ bil/ buss?

Skal, skal ikke?