Jeg kan med glede rapportere at Prosjekt Auguststyrke går bra. Forrige uke ble det 2 timer og 34 minutter totalt med mage, rygg og bein. Kroppen var ganske tung når jeg dro den ut i terrenget lørdag ettermiddag, men det var så verdt det. Jeg fikk endelig testet ut mine nye terrengsko; VJ Irock. Og det er litt sånn jeg følte meg; I ROCK! Opp og ned over stokk og stein. Det gikk selvfølgelig i et deprimerende tempo, men det var gøy. Og terreng er terreng. En kommer sjelden opp i asfaltstempo i skogen. Terreng er balsam for sjelen så lenge du unngår å tråkke over. Og det gjorde jeg. Unngikk det altså.
Denne uken har det blitt 2 timer og 18 minutter fordelt over 3 økter med Jillian Michaels på Youtube. Vi snakker abs, abs, abs. Nå begynner det faktisk å hjelpe litt. Jeg tror faktisk at jeg aldri har utført verken planken eller vanlige sit-ups på en korrekt måte hittil. Men nå satser vi på jevn progresjon. I tillegg har jeg jogget litt med poden i tidenes kanskje tyngste vogn. Emmaljunga er virkelig ikke optimalt, men det er godt å komme seg ut allikevel.
Hvis jeg stiller opp på 5 km på KK-mila, så stiller jeg særdeles uforberedt. Jeg har jo ikke fått smake på fart på lenge. Jeg får ta det som en terskeløkt. Pluss at jeg får 30 minutter helt for meg selv. Lykke!
Og så kan vi snakke litt om totalbelasting. Det jeg får til av trening er kanskje ikke så veldig imponerendes, men legg til amming, søvnmangel og det tunge ansvaret som følger med et barn og ta-dah! Resultatet er et stykke Anna som ser i kryss rundt Dagsrevyen. Partysvensken har forlengst forlatt bygningen. De sier jo at søvnmønsteret hos en baby stabiliseres etter 3 måneder. Personlig syns jeg at det blir mer og mer ustabilt. 4 timers intervaller med søvn er ikke optimalt.
Dette innlegget er sponset av Zoega Skånerost.
Nei da.
Livet mitt er sponset av Zoega Skånerost.