Månedlige arkiver: april 2014

Sentrumsløpet 2014

Jahapp, så var det overstått. Årets Sentrumsløp er overstått og jeg overlevde. Det virker faktisk som om treningsopplegget mitt fungerer!

Lykke er å løpe.

Lykke er å løpe. Foto: Heming Leira

Det var knall å se alle bekjente igjen, jeg har savnet dere alle! Solen strålte og jeg fikk på bunaden min. Etter bagasjelevering og dobesøk på SATS, var det bare å varme opp litt. Som etteranmeldt valgte jeg å stille meg i pulje 6. Tabbe.

 

Her kommer et utdrag av hvordan det hørtes ut i hodet mitt fra start til mål.

Står her i puljen min og blomster. Det føles som en evighet til startskuddet endelig går. Så, endelig var vi i gang. Jippi!

Jeg tar det rolig men løper fremdeles forbi mange. Folk GÅR i Slottsbakken. Flere stykk på rad! Hva tenker dere på? Ur veien! Luften er full av støv, jeg begynner å bli litt tørst.

Passerer 2km og tar rygg etter rygg. Jeg løper kontrollert og rolig, alle vet jo at de første 5km er tøffest. Må spare på kruttet. Inn i Frognerparken, over den smale brua… Javel, du stopper opp HELT midt på brua! Sjakktrekk. Ur veien!

Opp, opp, lett og fint, sånn ja! Videre gjennom Frogner, seriøst hvor er vannstasjonen? Jeg vil ha VANN! Aha, der passerte vi 5km, nå gjelder det å holde koken. Vann, vann, vann… DER er vannstasjonen. Arghhhhh, bøtter innpå med vann. Nam! NÅ skal her løpes.

Det blir litt trangt over Rådhusplassen, jeg smetter forbi svette mannfolk, æsj. Oooh, der spruter de vann! Jeg vil ha, jeg vil ha! Ahhh, det var godt. Jobb med armene Anna, så følger beina etter.

Opp den kjipe bakken fra Vippetangen, nå må du jobbe snuppa! 9km, jeg har ikke lenger kontroll over beina, holder fokus på armer og positur, øka, øka, øka! En 90 graders sving så er vi på Karl Johan. Snart fremme, presse, presse, presse. WHAT! En mann stopper opp her, 500meter fra mål? Jeg skjønner ikke logikken. Ur veien, her kommer jeg!

Legg inn siste veksel nå Anna, nå kjøøøøøør vi! Øka, øka, øka! Jippi, endelig i mål. 53.04, lykke!!! Hvor er vannet?? Jeg må ha vaaaaaannnn og banan. Men mest vann.

 

Euforisk var tilstanden min da jeg endelig fikk i meg vann og en banan eller to. Den offisielle sluttiden ble 52.58 og jeg er überfornøyd. Løypa er hard og det var varmt og jeg klarte å presse meg ned 3 minutter fra en målsetting som jeg mente var drøy. Jeg følte hele tiden at alle andre rundt meg slet noe voldsomt og at jeg var ute på joggetur. Det ga en mestringsfølelse uten like. En kan jo spekulere i om jeg burde ha presset meg enda hardere, men med den treningsverken jeg sitter igjen med 3 dager etterpå, skal det godt la seg gjøre.

Topp dag, topp tid, topp folk! Dette ga virkelig mersmak. Tenk hvilke tider jeg kan klare hvis jeg legger inn mer fart i treningen min! Og folk flest holder seg UR VEIEN.

Vi ses på intervalltrening i parken!

 

Sinnaøkt

Noen dager er beina lette og du løper på små rosa skyer. Andre dager er du tung som bly. Onsdag var en slik dag. Transportjoggen hjem ble en uhorvelig slitsom affære. Pulsen var høy og tempoet lavt. Føttene var som steinblokk, anklene stive og bevegeligheten tragisk. Når det går så trått blir jeg på dårlig humør og absolutt ALT blir feil. Sekken var altfor svær, den satt ikke ordentlig og knirket noe vanvittig. Knirk-knirk-knirk-knirk-knirk i 8 kilometer…

Håret kom i øynene mine og det var altfor varmt. Og folk gikk i veien for meg. ”- Hallo, ser du ikke at jeg kommer løpendes her?” Noen mennesker luktet vondt. ”- Jasså, du spiste tre kilo hvitløk i går og nekter å gå med deodorant. Så hyggelig!” Noen idioter hadde til og med frekkhet nok å røyke. Seriøst folkens, røyking er skikkelig harry og du lukter skunk av det! Slutt med det umiddelbart. Jeg mener det!

Drømmer om denne knirkefrie lille tassen…

Jeg peste meg altså hjem på pur vilje og var sint som en ilder hele veien. Etter en dusj og en brødskive var jeg igjen i vater og fornøyd med fullført økt.

Da var det på'n igjen... Endelig!

Da var det på’n igjen… Endelig!

Dette lover med andre ord bra for lørdagens konkurranse. Eller ikke. Jeg håper å komme inn under 55 minutter, men med så lite intervall og fart i kroppen kan det bli vanskelig å fullføre. Komfortsona er min venn. Jeg pleier alltid å være så forsiktig på løp, så planen er å gønne på fra start og håpe at det holder hele veien inn.

Vi får se. Uansett blir Sentrumsløpet en bedre opplevelse enn onsdagens helvetesøkt.

Tvi, tvi til alle oss som stiller til start! Hils gjerne hvis dere ser meg, jeg lover å ikke være sinna ; )

 

Reodor Felgen løsning

Jeg føler det er på tide å oppdatere min Garmin klokke. Her har Reodor Felgen vært og repparrert.

Holdes sammen med teip og kjærlighet.

Holdes sammen med teip og kjærlighet.

Fordi jeg fortjener det? Jeg må bare kjøpe hundre millioner bleier først.

Den fungerer heldigvis fint, den ser bare litt «skæda» ut. Vært gjennom litt av hvert min Garmin og jeg. Elsk på Garmin.

(Er åpenbart ikke sponset. Noe jeg åpenbart burde vært.)

 

Vårjubel

Jeg leste nettopp Ingrid Kristiansens blogg om aerob kapasitet og jubler litt på innsiden. Hun slår et slag for de rolige turene og advarer mot en overdrivelse av terskeløkter. Hurra! Jeg er jo veldig glad å løpe i rolig tempo. Å jogge gjennom nabolaget, uten å tenke på teknikk eller fart er så herlig. Jeg rydder opp i topplokket, lager planer for dagen/ uken/ livet, ser på naturen, puster dypt inn duften av vårblomst. Aaaaaahhhhhhh…!

Sentrumsløpet er rett rundt hjørnet og jeg burde vel stresse med å legge inn kortintervaller i treningsopplegget, men jeg foretrekker Siris Nimbus 2001 opplegg. Trening skal være gøy. Jeg løper/ jogger som jeg vil. Fokuset mitt er fremdeles å langsomt øke mengden kilometer. Målbilden er 5 mil i uken (ihvertfall) og jeg har nettopp bikket 3. Sentrumsløpet blir heller en statusrapport enn et mål.

Er forresten ikke påmeldt engang. Leser tydeligvis løpeblogger istedenfor… Det er jo gratis.

Sesongen har bare så vidt begynt og våren er her. Jeg puster med magen og gleder meg til transportjoggen hjem. Til tross for øs-pøsregn. Det er VÅÅÅÅR!

Namaste bitches!

 

Trim uke 13

Trimmings uke 13 ble slett ikke så ille som jeg hadde fryktet, til tross for at permisjonstiden min er over.

Jeg fikk testet ut transportjogg hjem fra jobb på torsdag og kan vel konkludere med at Google Maps ikke er å stole på helt 100%. Jeg virret rundt på Høyenhall i noen kilometer. Kartet på telefonen gikk helt bananas og blinket frenetisk. Her er du, der er du, her er du, der er du, her er du, der er du. GAaaaaaHhhhh! Jeg ga opp teknologien og løp etter stedssansen min, som viste seg å være ok. Jeg kom hjem etter en svipptur innom Claes Ohlsson for å kjøpe dusjslange og lekte litt rørlegger før jeg endelig kom meg i dusjen.

Den ettermiddagen oppsummerer livet mitt forrige uke. Jeg fikk ingenting gratis, alt var bare motvind og oppoverbakke og tungt. Heldigvis var helgen full av sol og god stemning og håper på å ta med meg #denfølelsen videre inn i uken.

 Uke 13

Mandag Yoga 25 min
Tirsdag Jogg med vogn 7km
Onsdag Første dag tilbake på jobb. Makspuls men ingen trening
Torsdag Transportjogg 8,6km
Fredag
Lørdag
Søndag Jogg med vogn 6km

Totalt fire økter, null styrke. Ikke helt optimalt, men bedre enn jeg forventet.

Men jeg liker slett ikke de store hullene i kalenderen min på Garmin Connect. Huff!

Fyll opp, fyll på.