Uke 18 var uken jeg ENDELIG skulle bikke 4 mil. Med en ekstra fridag skulle jo det gå fint.
Det begynte fint på mandagen med både yoga og styrke. 1 time totalt
Tirsdagens transportjogg hjem ble noe amputeret da magen slo seg helt vrang etter 1km. Jeg fikk etter hvert karret meg inn på en t-bane for å komme meg hjem. I tillegg hadde det blitt vinter i løpet av arbeidsdagen så jeg hadde bommet totalt på valget av klær. Frossen som en isbit, med mageknipe hinket jeg meg bortover på støle bein etter helgens Sentrumsløpet. Ble naturligvis fraløpt av en gasell av en dame i en nedoverbakke. Da fikk jeg vondt i selvtilliten og. Enda en helvetesøkt altså på ca 5km.
Idyll før helvetet braket løs
Onsdagen dro vi ut på hytta og det var her ting begynte å skli ut. Det ble mindre trening enn planlagt, en fryktelig natt, jobbing, 3 greie netter, familiekos, god mat og drikke. Sovmorgen, kaffe, IKEA, familiebesøk, mer kaffe. Avsluttet helgen med å løpe rundt Brønnøya med fartsøking oppover i bakkene. Toppers! Beina var gode, Sentrumsløpet var ute av kroppen og jeg var glad som en lerke.
Jeg ser på pollen at majoriteten av dere syns jeg skal løpe halvmaraton til høsten. Et fornuftig valg med tanke på formen nå til dags og mengden med trening som skal til for å fullføre en maraton. Særlig med tanke på hvor fort hverdagen kan sabotere treningsplaner. Ref uken som gikk.
Som sagt, veldig fornuftig.
Og kanskje litt kjedelig?
Hmmmmm…
Fortare Anna! 