Kategoriarkiv: alternativ trening

Potensielt potensiale

Favoritthobbyen min for tiden er å logge treningsøkter på Garminkontoet mitt. Jeg har nerdet ned meg noe voldsomt og sammenligner treningsøkter og opplegg fra tidligere år. 2011 er fremdeles mitt PB-år, trist, men sant. Mars 2011 så slik ut:

Trente nokså variert

Trente nokså variert

mars2014

Vi er jo bare halvveis ut i mars, men hittil i år ser det ut som jeg ligger godt an. Forhåpentligvis betyr dette at jeg kan konkurrere og trene i samme ”divisjon” som i 2011. Jeg har økt kilometermengden sakte men sikkert og føler at kroppen spiller på lag. Trener forholdsvis mye core på styrkeøktene da det er her jeg føler jeg har mest å hente. Jeg har blitt sterkere, men planken er fremdeles hat og jeg tviler sterkt på at jeg og mr. Plank noensinne kommer til å bli venner. Men 2014 har potensiale til å bli et bra år. Jeg har trua!

Den store lakkmustesten kommer i neste uke da jeg begynner å jobbe igjen. Hjelpes! Det som jeg frykter aller mest er den skumle totalbelastingen. Jeg håper transportjogging og rask innføring av nye rutiner hjelper, men det finnes som kjent ingen garantier, så det blir enda en tur ut i det ukjente. Det har blitt mange slike ekspedisjoner det siste året og jeg er rett og slett grundig lei. Gi meg forutsigbarhet og rutiner. Steike, så kjip jeg har blitt! Det er lov å mobbe meg når jeg er så kjerring. Vær så god å netthate meg tilbake til spontanitetens vugge.

Use the force, eller andre tilgjengelig midler.

Tjolahopp!

Gammel, gal og kul

Helt plutselig så er du der, dit du aldri hadde trudd du skulle havne. Jeg snakker ikke om løping. De øktene der kroppen bare jobber på og kilometerne raser in. Nei, jeg snakker om livet.

Jeg definerer meg selv gjennom det jeg gjør, det gjør sikkert de fleste av oss. Jobb, hobbyer og livsstil sier noe om hvem jeg er. Jeg løper, jeg er en løper. Jeg trener crossfit, jeg er en crossfitte…? Nei, det blir jo helt feil! Og dessuten trener jeg ikke crossfit. Flaks.

Siden 2012 har jeg vært nødt å omstille min definisjon på meg selv flere ganger om. Fra godt trent, til skadet, til frisk og rask, til totalt friggins invalido (hei graviditet) tilbake til brukbart godt trent. JA, jeg vet at det å være gravid ikke er en sykdom, djeez for en debatt det var. Ørum og Vennestrøm har virkelig klart å fremstille gravide kvinner som svake sytekopper uten yrkesstolthet. Men det er et helt annet blogginnlegg.

Uansett, noen ganger oppdager du at du faktisk er en helt annen plass enn du trur du er. Jeg tenkte jeg var ung og hipp og kul, men når jeg velger å dra på styrketrening klokken åtte en lørdagskveld, da må jeg bare innse at jeg faktisk er gal. Alle på t-banen; som faktisk VAR unge, hippe og kule var på vei til fest. Jeg var på vei til trening. Epic hipsterfail!

Gøy å være gal! Bilde skamløst lånt fra Siri

Gøy å være gal! Bilde skamløst lånt fra Siri

Gammel, gal og kul er nok min nye definisjon på meg selv og det føles veldig bra. Hverken jeg eller kroppen min er ikke helt den samme som i 2012, men sterkere og raskere skal vi bli. Dette er Annas Kropp Mark II.

Målet er Sentrumsløpet, eller et annet 10K løp i samme tidsperiode. Jeg følger et program som vil at jeg skal løpe 35km denne uken, fordelt over 5 økter. DET kommer ikke til å skje nå. Det er noen uker til jeg takler den mengden og frem til da, legger jeg inn noen terskeløkter samtidig som kroppen venner seg til å tygge kilometer på kilometer.

 Uke 7

Mandag Yoga 30 min
Tirsdag  Jogging med vogn 5km, 30 min
Onsdag Yoga og styrke core 40 min
Torsdag Jogg i snøstorm med vogn. 3,4km 27 min (!!!)
Fredag
Lørdag Styrke 49 min
Søndag Joggings alene. 8km 52 min

 Totalt: 16,5km 3 timer 50 min

Hvis du vil ha enda fler detaljer eller er litt stalker kan du sjekke profilen min på Garmin Connect.

Todeloo!

2014 allerede?

2014 er plutselig her og jeg prøver ikke å tenke på permisjonsslutt, jobbstart, barnehagestart og tidsklemma. Lalalalalalalala, jeg tenker på noe annet.

Det helt rævva føret i midten av desember* gjorde at jeg begynte med trening innendørs, hjemme i stua. Sammen med denne damen.

Snart ser jeg så her ut. Nei da. Bilde fra my.opera.com

Snart ser jeg så her ut. Nei da. Bilde fra my.opera.com

Hun er hardcore. Og gratis! Jeg har begynt på en 30 dagers utfordring (ja, midt i jula. Übersmart) og er nå på dag 16. Det er de tøffeste Youtube videoene jeg har vært borti. Jeg svetter som en gris og er konstant støl. Herlig.

Frykt ikke. Jeg har ikke blitt en gymråtte helt enda. Jeg skal få opp ukens kilometertotal sakte men sikkert fra midten av januar og så blir det nok en 10K konkurranse til våren. Jeg må bare ta stilling til den s*tans lisenssaken. Skal jeg boikotte, eller kommer ”alle” løp å ta lisensavgift? Uansett så kommer jeg å være klar når sesongen begynner.

Ka-Pow!

* Altfor glatt for jogging med vogn. Hei bekymringsmelding til barnevernet.

S.E.R.I.Ø.S.T.

S.E.R.I.Ø.S.T.

Hvis jeg får velge mellom å skrive innlegg om treningen min og å sove, så velger jeg å sove. Lett. Hver eneste gang. I tillegg trener jeg med såpass lave skuldrer at jeg ikke føler øktene er noe særlig å skrive om. Jeg har nok aldri trent så variert som jeg gjør per i dag.

Mooorrrrnnnnaaaa belastningsskader!

Novembertreningen min oppsummert så langt:

Type økt Antall økter Total tid
Løping 6 4.10 (39km)
Yoga 4 1.50
Styrke/ stabilitet 4 1.20
Løpedrills 3 30 mins
Svømming 2 1.40

 

Jeg skriver løping, men det er jo mer jogging. Det går jo ikke så fort med vogn, men jeg får nok kilometer i beina og det er jo det som er målet. Jeg har ikke følt noen smerter i hofta og jeg øker antall kilometer i uker sakte og rolig. Jeg løp milen på lørdag 4 minutter raskere enn jeg gjorde i juli i slabbedaskesonen, så det går i riktig retning. Løpetreningen er nokså uvariert, det er jeg klar over. Nå handler det bare om å spise distanse og jeg syns det er deilig bare å tøffe fremover i passe tempo. Tøff-tøff-tøff… Intervaller og blodsmak kan vente til våren, vi kan jo ikke regne med at vinteren holder seg varm og fri for snø og is.

Av ikke treningsrelaterte nyheter kan jeg meddele at lille E har rukket å bikke 6 måneder. Det siste halve året har gått så fort og jeg kan ikke begripe hvordan jeg kom hit. Jeg prøver fremdeles å bearbeide det faktum at jeg har blitt mor samtidig som jeg ikke lenger kan huske hvordan livet var før hun kom. Det er Inception-nivå sprøtt. På en god måte.

Turkameraten min, Lord Nelson

Turkameraten min, Lord Nelson

Og så har jeg mistet min aller, aller fineste løpekamerat. Lord Nelson ble ikke med hjem etter en tur til veterinæren på lørdag. Nyrene var kaputt og livsgleden likeså. En sort dag i kalenderen min. Takk for turene og hvil i fred.

Ha en fin uke folkens.

I ROOoockzzzzzzzzzzzz

Jeg kan med glede rapportere at Prosjekt Auguststyrke går bra. Forrige uke ble det 2 timer og 34 minutter totalt med mage, rygg og bein. Kroppen var ganske tung når jeg dro den ut i terrenget lørdag ettermiddag, men det var så verdt det. Jeg fikk endelig testet ut mine nye terrengsko; VJ Irock. Og det er litt sånn jeg følte meg; I ROCK! Opp og ned over stokk og stein. Det gikk selvfølgelig i et deprimerende tempo, men det var gøy. Og terreng er terreng. En kommer sjelden opp i asfaltstempo i skogen. Terreng er balsam for sjelen så lenge du unngår å tråkke over. Og det gjorde jeg. Unngikk det altså.

Skoporno

Skoporno

Denne uken har det blitt 2 timer og 18 minutter fordelt over 3 økter med Jillian Michaels på Youtube. Vi snakker abs, abs, abs. Nå begynner det faktisk å hjelpe litt. Jeg tror faktisk at jeg aldri har utført verken planken eller vanlige sit-ups på en korrekt måte hittil. Men nå satser vi på jevn progresjon. I tillegg har jeg jogget litt med poden i tidenes kanskje tyngste vogn. Emmaljunga er virkelig ikke optimalt, men det er godt å komme seg ut allikevel.

Hvis jeg stiller opp på 5 km på KK-mila, så stiller jeg særdeles uforberedt. Jeg har jo ikke fått smake på fart på lenge. Jeg får ta det som en terskeløkt. Pluss at jeg får 30 minutter helt for meg selv. Lykke!

Bedre enn ingenting.

Bedre enn ingenting.

Og så kan vi snakke litt om totalbelasting. Det jeg får til av trening er kanskje ikke så veldig imponerendes, men legg til amming, søvnmangel og det tunge ansvaret som følger med et barn og ta-dah! Resultatet er et stykke Anna som ser i kryss rundt Dagsrevyen. Partysvensken har forlengst forlatt bygningen. De sier jo at søvnmønsteret hos en baby stabiliseres etter 3 måneder. Personlig syns jeg at det blir mer og mer ustabilt. 4 timers intervaller med søvn er ikke optimalt.

Dette innlegget er sponset av Zoega Skånerost.

Nei da.

Livet mitt er sponset av Zoega Skånerost.

Veldig alternativ trening

Her går det i alternativ Alternativ Trim. Jeg har ikke løpt en meter siden desember, men trimmer overkroppen med øvelser som ”hakking”, ”sparkling”, ”sliping”, ”maling”.

For å opprettholde kondisen min (ikke vanskelig, siden formen min på en all-time low) går jeg opp og ned fire etasjer med ymse, lette materialer. For å toppe utholdenheten spankulerer jeg fra den ene Jærniabutikken til den andre, via Maxbo, Claes Ohlsson og Byggmax. Jeg holder meg godt innenfor Olympiatoppens sone 1!

Min slanke form (HA HA HA!) opprettholder jeg med jevnlige doser av boller og annen lettlaget mat.

Denne treningsformen virker kroppen min å håndtere bra. 10 dager siden magen vrengte seg ut og inn sist gang. Hurra!

Målet om ferdigoppusset leilighet og innflytting er nære (til tross for at det føles uvirkelig at det noensinne kommer til å skje). Når det målet er nådd, venter nye eventyr. Eventyr som kanskje til og med involverer joggesko og frisk luft. Oh happy day!

Etter regn kommer sol

Dette er tydeligvis sant for alle typer nedbør, for etter morgenens snø kom jaggu solen frem. Jeg tok dette som et tegn fra høyere makter og tok på meg terrengskoene. Jippi! Jeg løp sakte og forsiktig opp til Sjømannsskolen og opp videre på skogsstien til Sportsplassen og tilbake.

 

Tørrt og fint. Heaven!

 

Det gikk ikke fort, men det var herlig å komme seg ut. Det var sol, perfekt temperatur, tørr sti, det duftet skog og hvitveisen blomstret for fullt. Det blir ikke bedre! Jeg merket ikke av hoften i det hele tatt, benene føltes lette og oppoverbakkene ble jeg bare glad av. Tempoet (heretter kjent som HypokondrierTempo) var lavt men mestringsfølelsen var høy. Det ble litt over 5km, kanskje i overkant langt denne første turen, men SÅ verdt det!

 

Ikke tenk på at jeg ser litt dopet ut, tenk på tommelen opp!

 

Rett etter hjemkomst var det bare å komme i gang med Prosjekt Shred. 20 minutter med vonde, harde øvelser. Jeg står og hopper og spretter foran tv’n, til Pojkens store fornøyelse. Slik underholdning får han ikke hver dag. Jeg er et lett mobbeoffer : ) Men vi får vel se hvem som ler sist. I dag er jeg faktisk utrolig støl i armer og rygg, så treningen er sannsynligvis effektiv.

 

I dag merker jeg at jeg er litt stiv i hoften, og kommer ikke til å løpe før stølheten har gitt seg.

 

28 dager igjen av Prosjekt Shred.

 

 

Gode nyheter!

Noen som IKKE har et ambivalent forhold til mandager. Bilde Jim Davis

Jeg har et ambivalent forhold til mandager. På den ene siden er det den kjipe første dagen etter helg, men på den andre siden er det en dag full av muligheter. Ukens blanke ark. I går var en slik dag.

 

Jeg har nå offisielt begynt på Jillian Michaels 30-day shred. Med løpeforbud har jeg snust litt på treningsdvd’er og i helgen var postkassen full. Jillian Michaels er kanskje best kjent som den strenge treneren i ”The biggest looser”. Jeg har sansen for strenge, tøffe damer, så hun fikk bli treneren min.

 

Bilde fra amazon.com

 

Jeg begynte på første nivå og kan jeg få lov å si; aiaiaiaaiaiaiaiaiaiai! Jeg ser meg selv som relativt veltrent og 20 minutter med styrke er jo null stress. Så dum jeg var. Det var dødstungt! Spesielt når jeg brukte frie vekter på 3kg. Jeg er ikke så støl i dag heldigvis, jeg har bare innsett hvor utrolig svak jeg er. Så da vet dere hva jeg kommer til å gjøre 29 dager frem i tid. Beach body 2012, her kommer jeg!

 

I går var jeg også oppe hos Aktiv Terapi igjen for å bli knadd på og knekket opp av herr Fysioterapeut. Tydeligvis ser (eller føles) det veldig mye bedre ut nå, så jeg kan begynne å løpe litt igjen. Lykke! Men det blir bare rolige, korte økter til å begynne med for å se an hvordan kroppen reagerer. Etter mine kalkyler er det 4 uker siden sist løpeøkt. Formen min er sikkert helt tragisk, men det viktigste fremover er ikke tempo, men å trene skadeforebyggende. Det frister veldig med en liiiiiten tur i ettermiddag. Jeg og Jillian har en jo en date, men jeg klarer sikkert å presse inn en kort tur uansett.

 

Jeg skal tilbake til herr Fysioterapeut om to uker for å trene rehab. Fremskritt! Det går litt sakte, men det går riktig vei. Jeg må bare være tålmodig og lytte til kroppen min.