Kategoriarkiv: dykking

Oldie but goodie..

Hå hå, ja ja... Photo Elaine Short, lånt fra redbubble.com

Du er bare så gammel som du føler deg, sies det. Så her gammel er jeg altså i dag…

Søndagen spenderedes i skogen med hund og under vann (uten hund). Det var ikke den mest optimale restitusjonen etter julingen kroppen min fikk på KK-mila. MEN, nå har jeg endelig tatt alle dykkene som kreves for min Advanced Open Water PADI, jippi!

Mandag hadde jeg treningsfri og sovnet på sofaen midt i en Varg Veum film. Hett tips hvis dere sliter med søvnløshet; se hvilken Varg Veum film som helst, det er bedre enn Zopiklon. En herlig kveld med andre ord.

Men i går dro jeg med meg kroppen min på Bikram for den ukentlige kroppstorturen. Vi hadde en gjestelærer som var kjempeflink, men jeg hadde en ganske dårlig sesjon. En del av stillingene tok aldri slutt! Hele kroppen min darret av kramper, jeg vet ikke om dere har opplevd kramper i ryggen, men det er en særdeles spesiell opplevelse. Og i dag føler jeg meg 103 år gammel.

Heldigvis er det onsdag og det lukter intervaller som vanlig. Jeg regner med at adrenalinet får meg til å føle meg ung igjen.

Jeg må bare legge meg ned og sove litt først.

Neutral oppdrift = positiv Anna

Det virker som om alle har løpt Halvtravern, eller et Halvmaraton i helgen. Det har ikke jeg. Jeg tilbrakte mesteparten av lørdag og søndag under vann.

Nesten hele gjengen fra PADI Openwater kurset jeg gikk på i mai, ble med ned til Larvik der vi alle skulle ta Advanced Diver lappen. Jeg hadde allerede hatt Peak Performance Boyancy og Nattedykk, så det var Dypdykk, Søk og Hev samt Jakt som vi skulle få unnagjort i løpet av 2 dager. Jeg kan avsløre allerede nå at tiden rant fra oss og at Dypdykk fremdeles står igjen før vi kan kalle oss Advanced Divers.

Vakkert, ikke sant?

Men, det beste som skjedde i løpet av helgen var at jeg ENDELIG fikk til dette med neutral oppdrift. Hurra! For en mestringsfølelse og for en total frihet du opplever under vann. Jeg var så høy på endorfiner at jeg nesten svevde opp av vannet. I tillegg til at jeg fikk orden på ting under vann, var det også veldig hyggelig over vann. Jeg har fremdeles vondt i magemuskulaturen etter all latter. Godt selskap, god mat (takker for den Martin), god drikke og komfortable senger (takker for den snille Larviksforeldre) gjorde helgen til en fantastisk opplevelse!

Dive or die, people!

Denne uken blir det blodhard løpetrening! Gleder meg.

Neutral oppdrift

Neutral oppdrift. Det er ikke så lett å få til, noe som jeg fikk erfart under PADI Advanced kurs på mandag. Jeg venter på en aha opplevelse. Jeg blir så frustrert når jeg føler at jeg ikke har kontroll over min egen kropp… Men kursen er ikke ferdig enda, første helgen i september blir det hyttetur med innlagte dykk. Jeg håper at min learning curve tar av da.

Bilde fra vår første kurs. Bilde lånt av Frank W

Det var mitt første nattedykk og forholdene kunne ikke vært bedre. Vindstille, ingen sjø og stjerneklart. Etter litt kaving med lommelykt, tømming av BCD og ekstreme mengder vann i masken min, kom jeg meg ned. Det var en forunderlig og fantastisk opplevelse. Vi så hummer, ål og masse fisk. Og morild! Jeg lengter allerede til neste nattedykk, da jeg forhåpentligvis har mer kontroll over oppdriften min. Terpe, terpe, terpe! Vil for øvrig sende big love til buddyen min G, som takler min sprelling med stor ro og humor.

Følelsen av at ikke få til ting er kjip, og frem til nå har løpingen vært noe som jeg kjenner at jeg mestrer og som jeg koser meg med. Men nå begynner konkurranseinstinktet mitt å «kicke inn» med Oslo Halvmaraton rett rundt hjørnet. Jeg VET at jeg bare skal konkurrere mot meg selv på mine egne premisser, men «forhold utenfra» som det så fint heter, gjør at jeg har begynt å grue meg allerede nå. Jeg vet at jeg gjør meg selv vondt verre, men prestasjonsangsten er nå et faktum.

Tips for mentale øvelser tas i mot med åpne armer.

Motivasjon eller mer motiva-snork?

Forrige uken var full av kvalitetspass og en dag med dykking og jeg innrømmer at kroppen var sliten på søndag. Men se så heldige jeg og min dykkerbuddy var med været!

Ahhhhhh, nydelig!

Dykkingen gikk bra, det var godt å komme seg under vann igjen. Men oppdrift er ikke lett å få til, jeg er skikkelig rookie enda! Enten ligger jeg og flyter ved overflaten eller så krabber jeg omkring på bunn. Øvelse gjør mestere håper jeg…

Mandagens langkjøring sammen med Treningscamp utgikk da jeg sovnet på sofaen. Med unntak for en tre timers sopptur i marka har jeg hatt 3 treningsfrie dager og energinivået burde være på topp, men jeg føler meg seig i kropp og knopp. Jeg er rett og slett litt fjern og umotivert.

Håper at jeg klarer å holde meg våken til kveldens intervaller…  Kryss fingrene deres.

Telletubby hotness

Helgen har vært full av nye erfaringer. Noen gode og noen ikke fullt så behagelige. Jeg har følt litt på det å få panikk på 4meters dybde, samt å få vann i luftveiene når en er under vann (derav panikken) Søndagens sjødykk avsluttedes heldigvis på en «high note». Jeg kan dykke, jeg er ikke redd! Følelsen av å mestre noe nytt er helt fantastisk. I tillegg ser jeg sykt heit ut i tørrdrakt. Hvem kan vel motstå en slik Telletubby fristelse?

Hotness!

Yummy!!!

Men hjelpes så sliten en blir av å dykke. Jeg hadde planer om å spise middag med Treningscamp etter Holmenkollstafetten, men jeg var helt ødelagt etter 7 timer i basseng. Jeg var fremdeles ikke tilbake i form på mandagen, men klarte på en eller annen måte å «ace» PADI teoriprøven. 98 % baby! Formen i dag er ikke noe bedre, da 17-mai feiringen var en matmaraton uten like. Det var et 12 timers Ultraløp bestående av spising og atter spising. Er det mulig å bli fyllesyk av mat? Slik føles det i alle fall.

I håp om å brenne noen av de tre hundre milliarders millioner kalorier jeg inntok i går har jeg utnevnt dagen i dag til den store Testdagen. Jeg skal prøve meg på noen rolige runder i parken i kveld, den første løpeturen etter Råskinnet. Jeg er litt spent, men etter helgens svømming så går det sikkert fint, her skal det teipes! Kryss fingerer og tær for meg.

P.S. Hvis det regner avlyser jeg kveldens eventyr…

Scuba Steve is in da house!

Nå er jeg i gang! Snart er PADI sertifikatet mitt! Etter 3 teorikvelder tar jeg mitt første dykk på lørdag. Holmenkollstafetten faller dermed ut, men da jeg allerede er invalido er det ingen sak.

En fremtidig kamerat? Bilde lånt fra esskateboarding.com

Jeg innrømmer at jeg var litt bekymret for at teoridelen skulle være veldig tørr og kjedelig. 4 timers kurs etter en hel dag på jobb kan avskrekke de fleste. Tenk om at vi er nødt å bruke kompliserte matematiske formler? Hjelp! Heldigvis hadde jeg bekymret meg for ingenting (som vanlig…) Kurslederen vår var morsom og det var en god gruppe mennesker som er med. Vi prøvde tørrdrakter og hvis ikke det bryter isen, da vil ingen Stoli-Bolli* i verden hjelpe deg. Som vi lo. Bilde av meg i tørrdrakt kommer, det var noe av det morsomste og minst sexy du kan tenke deg. Jeg fikk helt plutselig hofter i drakten min. Det kan tenkes jag må bytte til en mannlig modell da mine kurver er ikkeeksisterende. Det viser seg etter første sjødykk.

Og gode nyheter: jeg er snart friskmeldt! Under kveldens obligatoriske legesjekk passet jeg på å spørre om elefantankelen min. I begynnelsen på neste uke kan jeg begynne å trene igjen, jeg kan belaste, jeg må bare ikke overbelaste ankelen. Den er fremdeles elefant, men hevelsen kan tydeligvis ta flere måneder å gå ned. Jeg tror jeg må kjøpe inn familiepakker med sportstape for å få surret ankelen skikkelig godt. Jeg har nesten full bevegelighet i foten, så dette kommer sikkert å gå veien.

Takk spirulina! Overtroisk? Jeg? Neppe…

* Stoli-Bolli er en drink bestående av vodka og champagne. Her snakker vi rett i fletta.