Kategoriarkiv: skade

Høyt og lavt

Livet går som kjent opp og ned og siden sist har det vært litt av en berg-og-dalbane. Jeg innrømmer at mine problemer er skikkelige i-landsproblemer, jeg ser den. Men sleng inn noen kilo hormoner, søvnmangel, endorfinmangel og en snev av en midtlivskrise så kan de minste motgangene føles enorme.

Riktig så her gøy var det altså ikke... Bilde lånt fra davidmschroeder

Riktig så her gøy var det altså ikke… Bilde lånt fra davidmschroeder

Opp: Endelig tilbake med Treningscamp i parken. Lykke, lykke, lykke!

Ned: Vondt i hoften dagen etter intervallene. Shit, shit, shit, nå har jeg ødelagt bekkenet mitt og jeg blir invalido for all fremtid og jeg kan aldri løpe mer. Uuuuuææææææhhhh!

Opp: Aktiv Terapi knar meg på plass. Problemet lå ikke i bekkenet, men i flere låsninger i ryggen. Heisann amming. Det tar på å være mor gitt.

Ned: Sov to timer en natt og følte meg generelt totalt mislykket. Noen sorte dager fulgte.

Opp: Klarer å jogge en kort runde uten kjenninger. Tungt og tregt, men uten smerte.

Ned: Crawlekurset innstilt. Buhuuu.

Opp: Løp en joggetur istedenfor å svømme, da jeg allikevel hadde ordnet barnevakt. Det var ikke vondt en plass og jeg følte meg lett og fin.

Ja slik går nå dagene. Har jeg lært meg noe fra disse bipolare ukene? Sikkert ikke, men noen ting er helt klare. Søvn er gull, trening helt essensielt og jeg skal skynde langsomt. Etter grundig forsking på det store internettet har jeg laget en plan. Det blir rolige turer til jeg bikker 30 km/ uken, da kan tøffere trening legges inn i skjemaet. Og så blir det yoga og stabiliseringsøvelser slik at jeg ikke detter sammen.

En enkel plan som jeg forhåpentligvis klarer å følge.

Prekas!

Tatt av Totalen

Totalbelastingen tok meg.

Deprimerende lesing

Deprimerende lesing

Det ble ikke KK-mila på meg. Jeg nektet å trenges med ukjente kaklende damer på Aker Brygge. Alle med vett i huet dro ned til Ski og løp Skiløpet istedenfor. Jeg beholdt pengene mine og ser fremover istedenfor. Men jeg klarte august utfordringen. Det ble totalt 6 timer og 39 minutter fordelt over 12 økter. Jippi! Nå hater jeg planken enda mer.

Etter en løpetur i regnet forrige mandag rundt Østensjøvann med verdenshistoriens tyngste barnevogn kollapset kroppen min. Min høyre hamstring ble stram, noe som forplantet seg opp i korsrygg og hofter. Jeg ga meg selv treningsfri og følte meg invalid i noen dager. Men med lite hjemme-youtube-yoga/ pilates virker ting å være på plass. Jeg er helt hypokonder når det gjelder bekken og hofte og har fått penger til idrettsmassasje i bursdagspresang. Jeg vil helst få noen med kompetanse å føle litt på meg før jeg fortsetter med løpetrening. En liten EU-kontroll er ikke en dum ide etter de store omveltingene kroppen min har vært utsatt for i år.

Jeg misstenker at løpsergonomien (er det et ord?) blir gæli når jeg løper med en helt vanlig barnevogn. Har dere noen tips som ikke sprenger permisjonsbudsjettet mitt? HJELP! Lønner det seg å skaffe en kombinasjonsvogn (løpe/ sykkel/ pulk) eller er det en dårlig løsning? Hvilke erfarninger har dere? Anbefalingene på nybaktmamma.no kan jeg ikke ta seriøst.

Nok om det.

Når det blir lite løping må en jo finne på noe annet så jeg har begynt på crawlkurs på Lambertseter Bad. Nei, jeg har ikke tenkt å melde meg på triatlon, bare så det er sagt. Men når jeg bor så nære en svømmehall, så virker det dumt å kaste bort et slikt privilegium. Det er helt fantastisk gøy. Jeg er SÅ dårlig, jeg svelger halve bassenget og veiver og plasker noe helt voldsomt i banen. Men det går fremover og mestringsfølelsen er rett rundt hjørnet. Den der aha-opplevelsen er såååå nære…

Hurramegrundt så vakker en blir i svømmebriller. Fotballfrue, sleng deg i veggen.

Hurramegrundt så vakker en blir i svømmebriller. Fotballfrue, sleng deg i veggen.

Septembertreningen ble med andre ord inkonsekvent og jeg må derfor sette meg et mål fremover. Hvis jeg ikke har små delmål forsvinner treningsfokus inn i ammetåka og mor blir akkurat så gretten og grinete som hun sa at hun aldri skulle bli. Stakkers mann. Oktober skal bli måneden da jeg en gang for alle skal erobre planken. Jæpp, it’s ON!

Ka-Ching!

Jahapp.

Etter å ha sjekket min Garminkalender ser jeg til min skrekk og gru at det er eksakt en måned siden jeg trente sist. Prosjekt Blodtrening er i dass.

EN MÅNED?! What the frigg?

Dette er helt uhørt og hva som er enda mer irriterende er at kroppen min ser ut til å ha pådratt seg en eller annen virusinfeksjon. Skrotten min trenger hvile og dette midt i årets travleste konkurransesesong. Det blir med andre ord rolige økter fremover, med fokus på styrke og korte turer i sone en. Konkurranser kan jeg bare glemme, det hadde blitt den ene nedturen etter den andre, så det spar jeg meg selv for.

Dette er litt ergerlig, men hva kan en gjøre? Jeg vil bare ha tilbake godfølelsen og treningsgleden igjen.

Men livet er mer enn trening og jeg kan rapportere at både bryllup og bryllupsreisen ble en total suksess. Jeg raker inn voksenpoeng som gift kvinne. Ka-ching!

Ahhhhhhhhh….

Oppfordring fra Frank Sinatra må tas seriøst

Ahhh, så var ferien overstått. Den begynte med løpeforbud, sykemelding og tårer, men jeg er nå så frisk som det går an å bli. Det var ikke en løperelatert skade, så kroppen er like hel, men det var en ordentlig mental og fysisk påkjenning allikevel.

 

Som Frank Sinatra synger:

 

Now nothing’s impossible, I’ve found for when my chin is on the ground,
I pick myself up, dust myself off, and start all over again.

 

Bilde lånt fra last.fm

 

Ok, Frankie-boy, da gjør jeg vel det. På’n igjen altså.

 

Løpingen har vært balsam for sjelen under ferien. Det har bare blitt über-korte turer i joggetempo, men jeg er veldig klar for å komme i gang med blodtreningen. Knappe 3 uker til Ski-løpet er ikke nok for å ”formtoppe” meg, men 2012 sesongen er såpass i vasken at PB er utenfor rekkevidde uansett. Det blir en tøff tempoøkt i godt selskap, ikke et pers-løp.

 

Men før det skal jeg i parken gitt. Makan, som jeg gleder og gruer meg. Det er eksakt 2 måneder(!!!) siden jeg var i parken sist. Det blir sikkert vondt på alle mulige måter, men det skal bli godt å se alle igjen.

 

Bakkeintervallene blir jeg ikke med på i kveld. Det får være måte på galskapen…

 

Ellers har jeg vært så off-line i ferien at jeg ikke har et eneste bilde å vise dere, mobilen har ikke vært med på en eneste tur. Men jag kan informere dere at jeg har lest usannsynlige mengder Fantomet, drukket og spist godt og sovet mye. Og løpt litt når ånden kom over meg. Jeg har hatt det som plommen i egget. Vel fortjent, spør du meg.

 

Singh piratenes nemesis. Bilde lånt fra nettet

 

Nei da.

Jahapp.

 

Det ble ingen Gressholmen rundt igår. Kroppen sa nei takk og like godt var det for nå har jeg blitt pålagt treningsforbud igjen.

 

For en sesong…

 

 

Ring, ring! This is your wakeup call

I går fikk jeg tidenes tankevekker. På styrketreningen etter intervallene merket jeg hvor svak jeg er i høyre side av hofte og core. Vi gjør blant annet denne øvelsen i par: en person står i trillebår, den andre holder beinene og slipper det ene beinet annen hver gang. Dette fremmer stabilitet og styrke og er tungt som bare rakkeren.

 

Jeg trente sammen med Lise Marit og når hun slapp mitt venstre bein gikk det greit – ikke glimrende, men greit. Men når hun ga slipp på høyre beinet mitt gikk det katastrofalt. Beinet mitt dundret i bakken og jeg hadde ikke kontroll i det hele tatt. Stakkars Lise Marit turte ikke å slippe høyre beinet mitt helt til slutt. Hun ga slipp og fanget det fort opp igjen. Det er jo min høyre hofte som jeg har problemer med, så det kom ikke som en overraskelse at jeg var svakere på den siden. Men at jeg hadde SÅ liten kontroll var skremmende. Det blir ikke maraton på meg før denne øvelsen går bra.

 

I kjent Anna stil (jeg er hun som skal fikse alle problemer med en eneste gang), saumfarte jeg cyberspace før leggetid. Og skal legge inn disse øvelsene 3-4 ganger i uken, i tillegg til balansebrettet.

 

 

Steike så mye tid som kommer å gå åt til dette. Men det må til, jeg er altfor svak i hofteregionen. Det lukter morgentrening folkens.

 

Som en fotnot; intervallene gikk ok. Varmen og tirsdagens Ryeløp gjorde beinene mine treige og sure, men stemningen var på topp uansett.

 

Gjett hva jeg skal gjøre i kveld…

 

Innleggssåler og nesten en friskmelding

Jeg var og hentet mine innleggsåler i forrige uke. Jeg har hatt tre turer med dem og er fornøyd hittil. Det er veldig uvant, men jeg blir ikke like sliten i hoftepartiet, så det er bra. Hvor mye som kan være en placeboeffekt er ikke godt å si, men jeg fikk inn 14km på asfalt uten problemer. Jippi!

 

Kunst på veggene hos ortopeden. Nesten litt Nerdrum-aktig

 

Slik ser altså mine føtter ut.

 

Jeg merket at kroppen var tung etter to intervalløkter og en sprint under HK-stafetten, så jeg tok et par dager treningsfri, men det ble allikevel 27km totalt.

 

Ukens innrømmelse: ingen alternativ trening. Fy, Anna! Skjerpings. Jo forresten, det ble halvannen times vispetur på sykkel. Men det kan virkelig ikke kvalifiseres som trening. Jeg og Pojken var på rekognosering for å finne vår fremtidige bopel. Det har vist seg å være vanskeligere enn først antatt. *sukk*

 

Ser sånn middels fornøyd ut, men hadde hatt en helt fantastisk tur ut til Bygdøy og tilbake.

 

Jeg var hos herr Fysioterapeut i går og kan med glede meddele at han ikke lenger ser meg som skadet. Jeg er altså nesten friskmeldt, men må fremdeles jobbe med stabilitetsøvelser og styrke. (Ref. ukens innrømmelse.) Jeg må nok legge inn to faste dager med styrke og uttøying for å få disiplin på meg selv, ellers blir det aldri av. Mandager og torsdager ser fine ut, men hvem har lyst å trene inne når sommeren endelig er her? Dere kommer nok å finne meg og yogamatten min i nærmeste park i sommer.

 

Vakkert!

 

Men i dag er det atter igjen dags å sette startnummer på brystet og sette av gårde i full fart. Ryeløpet 2012 starter kl. 19.00.

 

Gleder meg!

 

Neeeeesten frisk

Timen med herr Fysioterapeut mandag gikk over all forventing. Det ble jo en del kilometer i uken som var og jeg hadde utviklet en del muskelknuter, men det var forventet og tydeligvis helt normalt. Feiret min nestenstatus som frisk med en 4,5km transportjogg hjem i solen og følte meg som en vinner.

 

You must pump iron Anna!

 

Jeg har blitt sterkere i venstre ankel, men høyre ankel er fremdeles sterkere. Jeg må altså fortsette med øvelser på balansebrettet mitt. Jeg fikk i tillegg noen styrkeøvelser og stretchmomenter med meg som jeg kan godte meg med hjemme. Det langsiktige målet er å få tilbake all styrke i venstre ankel, bygge opp styrke og ikke minst fleksibilitet rundt hofteleddet. Jeg er på god vei, men er på ingen måter helt framme.

 

Dagen etter en slik massasje blir jeg fryktelig sliten og jeg la inn en hviledag. Det kan jeg trenge fordi uken blir relativt hektisk.

 

I kveld blir det intervaller sammen med Treningscamp.

 

Torsdag skal jeg på teknikkurs for løpere i regi av Løplabbet. Det skal bli usannsynlig spennende! Her kan jeg nok plukke opp et tips eller to.

 

Lørdag er det dags for Holmenkollstafetten! Etter en del trenering fikk Treningscamp endelig samlet sammen en gjeng. Det viste seg å være mer problematisk enn vanlig da halvmaraton i Göteborg går samme dag. Men nå er vi et lag og jeg skal løpe den 15e og siste etappen inn på Bislett stadion (!) Jeg gleder meg som et lite barn.

 

Søndag blir sannsynligvis treningsfri da jeg skal i barnedåp. Det gleder jeg meg også veldig til.

 

Denne uken blir med andre ord stappet full av både det ene og det andre og alle ting er gode. Så får vi håpe at kroppen spiller på lag…

 

Vi ses i parken!

 

Myggstikk og stikkord

Stikkord for gårsdagens økt i parken:

 

  • Løp til Treningscamp i går, på asfalt(!) for første gang siden hoften gikk skeis. Det gikk fint. Lykke!
  • 3 x 3 pyramider (enkel – dobbel – enkel runde). Det var digg endelig å kunne guffe på, men formen er som mistenkt ikke lenger der den var…
  • Styrketrening med Lise Marit. Er det mulig å telle så sakte? Det tar henne et minutt å telle til 30. Hvilken smerte, I friggin’ love it!
  • Mygg svære som helikoptere har gjort meg anemisk.

 

Totaldistansen ble over 10km, hurra! Jeg følte ingenting av hoften i løpet av økten. I dag har jeg treningsverk fra nakken og ned, inkludert hoften, men ikke vondt.

 

Styrketrening i dag igjen… Jeg vil bare løpe, løpe, løpe, men jeg vil ikke risikere videre overbelasting.

 

#utålmodig

 

DNS, DNS, DNS….

Sentrumsløpet 2012 var enda en DNS på meg. Jeg begynner å bli rimelig lei av alle disse DNS’er.

 

Til tross for at jeg ikke sto på startstreken var jeg uansett i byen og heiet på alle heldiggriser som kunne stille til start. Jeg sto rundt 5km markeringen i Bygdøy Allé og de fleste begynte å se rimelig slitne ut, men jeg ble litt sjalu allikevel. Det kriblet ordentlig i joggefoten. Kriblingen utviklet seg til spasmer etter å ha sett en Grete Waitz dokumentar på tv i går. Hvilken kvinne, jeg blir helt matt av beundring.

 

My hero... Bilde fra Düsseldorf -77, lånt fra wikipedia

 

Nå er jeg SÅ gira på å komme i gang med treningen igjen, men jeg er usikker på hvordan jeg skal legge opp treningen. Små, korte turer i variert terreng er sikkert å foredra og gradvis tilvenning av distanser. Jeg har egentlig mest lyst å legge ut på skikkelige langturer, men det må nok vente til jeg har blitt sterk nok i hoft og ankel. Styrkeøvelser må også inn i programmet. Jeg håper å få noen gode varianter fra herr Fysioterapeut neste uke i tillegg til min 30 day Shred plan. Jeg må innrømme at det ikke blir øvelser foran tv’n hver dag, herlighet så kjedelig det er. De 20 minuttene føles som syv lange år, men jeg skal prøve å skjerpe meg.

 

I kveld er det atter igjen Treningscamp i parken og jeg håper å kunne guffe på litt mer i dag. Jeg gruer meg til å innse hvor dårlig formen har blitt på 5 uker.

 

Hei og hå…

 

Jeg får prøve å fokusere på å få oppfarten på de korte distansene da det ikke ser ut til å bli langkjøring på meg på en stund.