Kategoriarkiv: sunnhet

Balsam og olje i skjønn forening

Jeg kan herved rapportere at Bikram yogaen i går var som balsam for hoften min. Prosjekt Tøy unt Bøy er en suksess som jeg skal fortsette med.

 

Det er onsdag i dag og intervaller i parken står egentlig på agendaen. Akkurat nå snør det sidelengs og jeg merker at Bislett lokker mer enn vanlig. Forsmaken av vår har gjort meg til en pyse. Jeg er offisielt en høne; klukk-klukk.

 

Og når vi snakker om pysebeteende; jeg har funnet et alternativ til tran. Jeg tar nå en spiseskje med Udo’s Choice hver morgen etter frokost. Det er ikke dagens kulinariske høydepunkt, men det smaker tusen ganger bedre enn tran og så får jeg i meg de fettsyrer jeg trenger. God samvittighet får jeg også.

 

#win

 

Mmmmmmm, gøtt!

 

 

Kryper til korset, Trankorset

Tirsdag kveld ble det 90 minutter med Bikramtøying og bøying, pusting og pesing. Det trengte jeg virkelig. Mine muskler har vært komprimerte, stive og jeg har følt meg like grasiøs som en fryseboks. Men nå begynner det å slippe.

 

I dag er det mars, tidenes travleste februar er endelig over og våren ser ut å være her. Kort oppsummert ble det ikke mer enn 98km, men det hadde nok kroppen godt av. De to siste ukene har jeg snittet 35 respektive 39km, så vi er på rett vei.

 

Planen er å fortsette Szalkais (seriøst, er det noen som vet hvordan navnet hans uttales?) maraton plan sånn passe nøye. Jeg merker at fire løpeøkter i uken kan bli en utfordring, men en økt kan byttes ut med alternativ trening, så vi får se litt an.

 

"Mmmmm, det smaker sitron" Nei, det gjør ikke det. Ikke nå, ikke seinere, aldri! Bilde lånt fra vg.no

 

Jeg har også Prosjekt Tran på gang. Jeg hater tran og mener det er noe av det verste med norsk mat/ sunnhetskultur, sammen med brunost og komler. Men, med mange mil i beinene ønsker jeg god smøring i alle ledd, særlig kne og ankler. Så her må jeg krype til korset og begynne å hive innpå. Men jeg feiger ut og tar tabletter istedenfor den flytende varianten. Høne.

 

Gårsdagens intervaller utgikk da denne fyren kom på besøk:

 

Stress

 

Vi lå på sofaen alle tre, jeg Pojken og Atlas. Jeg velger å se på kvelden som restitusjon, ikke sofagrising…

 

Han er til låns til på tirsdag, og han er vant med langturer, så nå får jeg selskap på turene mine i helgen. Jippi! Det har ikke blitt en eneste løpeøkt denne uken og kroppen bobler nesten over av løpelyst. Det lukter bakkeløping i kveld!

 

 

Mørkt og Salt i parken

Pojken ser litt bekymret på meg når jeg kommer rullendes inn i heimen etter intervaller i parken. I full løpermundering bestående av refleksvest, Camelback, buff og pulsklokke står jeg og tøyer mine hamstrings. ”- Skal ikke du gå inn i en restitusjonsfase nå, etter Oslo Halvmaraton? Slik at du ikke går inn i veggen?”, spør han forsiktig.

Kort svar er ja, jeg skal trappe ned den harde treningen. Langt svar er, ja, jeg skal trappe ned, men jeg vil egentlig ikke. Jeg vil trene enda hardere, bli enda bedre og raskere. Jeg må nok utøve litt ekstra selvdisiplin for ikke å gå på en smell fremover. Men onsdager er fremdeles som skapt for blodslit og slik vil jeg ha det!

Improvisert drikkestasjon. Bilde lånt fra Ringer Drink+ Facebook veggfoto

I går hadde Treningscamp besøk av Jacob Jacobsen som fortalte litt om Ringer Drink + og Fresubin. Jeg hadde hørt tales om Ringer Drink+ tidligere og i utgangspunktet arkivert produktet i esken merket ”Egnet for Gærne Birkebeienere, Psykotiske Rye Expressere og Klin Kokos Triatleter”.

Det ser ut som jeg må tilbakekalle mine forutfattede meninger. Jeg drakk et glass utblandet med eplejuice midt under intervallene, det var godt og magen min tålte det veldig bra(!) Etter avsluttet økt var jeg bare nødt til å prøve hvordan det smakte utblandet med bare vann. Jeg hadde hørt skrekkhistorier og var naturligvis über-nysgjerrig. Det var virkelig ikke så ille som jeg hadde antatt, men det var heller ikke en kulinarisk opptur. Men det smakte mye bedre enn vanlig treningsdrikk, som jeg mener smaker kliss og er Satans påfunn. Jeg må herved innrømme at jeg ble solgt på hele balletten og må nok gjøre en liten investering.*

Herr Jacobsen har for øvrig sort belte i hurrarop. Jeg la merke til hans energiske heiarop under OHM i søndags rundt 19km. Du skal ha mad skills for at jeg skal legge merke til noe som helst etter 19km! Respekt!

Litt sliten på slutten ja...

Men la oss holde fokus på gårsdagens økt. Jeg hadde forventet at kroppen skulle være tung og seig under rundene, men jeg var overraskende pigg. Leggene mine var ikke særlig begeistret over å komme seg ut på tur, men etter transportturen til Frognerparken begynte de å samarbeide med resten av skroget.

Det ble 5 doble runder (hat) og en klassisk Siri luring på slutten. Jeg som løpte med t-skjorte fikk en ekstra singel runde, mens frysepinnene i langermet fikk en ekstra dobbel. Jeg ble fort høy på endorfiner og den kalde kveldsluften var deilig å løpe i. Jeg prøvde å holde fokus på teknikk, løpesteg og fart. Jeg snittet 4.20- 4.25 fart på alle runder noe som er en klar forbedring fra oktober i fjor. Det ble en herlig økt til tross for høstmørket som sniker seg på nå. Innkjøp av hodelykt ligger høyt opp på min prioriteringsliste.

Nå skal her hviles frem til OB. Ta frem sjokoladen, jeg må restituere meg!

 

*Jeg får ikke noe schpenn av denne subjektive analysen, bare så det er sagt.

Less output = less input

Det blir lite trening på meg for tiden. Ingen faktisk. Jeg føler jeg har vært uheldig i vår. Strekk i legg og overtråkk. Dumme skader.

Da jeg ikke kan kontrollere energi output, må energi input stå i fokus. Kjedelig, men nødvendig. Fordi jeg er av naturen lat er superfoods tingen for meg. Hvem har tid å spise 15 porsjoner grønnsaker og frukt om dagen? Ikke jeg.

Etter at jeg ble ”hjernevasket” av David Sandoval tidligere i vår, begynner jeg dagen med et heksebrygg bestående av diverse rare ting. Vi får se hvordan jeg føler om 3 måneder. Det er tydeligvis tiden det tar før en begynner å merke eventuell forandring. Watch this space!

Det lukter heks på kjøkkenet

Hver morgen går spirulina, chlorella og C-vitaminer ned på høykant. Nei forresten, dette er en grov overdrift. Spirulinaen som blandes ut med eplejuice smaker høgg. Til og med chlorellapillrene smaker som Satans innvoller. Heldigvis smaker kirsebærsjuicen som jeg tar på kvelden helt himmelsk. En kan lure på hvorfor jeg utsetter meg for slike prøvelser. Teorien min er at hvis noe smaker SÅ vondt, da MÅ det være sundt.

Ellers spiser jeg som vanlig, men jeg merker at appetitten min er redusert etter at jeg begynte med dette hippiepåfunnet. Jeg håper naturligvis også at denne kuren hjelper meg å komme tilbake på asfalten, men fysioterapeuten sa at jeg kanskje må forberede meg på en lang konvalesens. Kryss fingerer og tær for meg. Jeg skal på legesjekk i dag, så da skal jeg prøve å få et konkret svar.

Cellular satisfaction på Konserthuset

David Sandoval, ernæringsguru og superfoodpioner er på besøk i våre nordlige strøk. Jeg ble tipset av en venninne som er over normalen interessert i ernæring og sunt kosthold. Jeg tenker at alt som får meg til å prestere bedre og som i tillegg får meg til å se fabulous ut, er en god ting. Så jeg hengte meg på.

Jag innrømmer at jeg var veldig skeptisk til å begynne med. For det første var det flust av eldre damer i kategorien ”jeg-kjøper-mine-klær-på-UNO/ Barbro Sjøden-og-danser-afrodans-for-å-frigjøre-min-seksualitet”. Det oste soya, bulgur og mystiske grønne drinker. Hmmmmm…..!

Mystiske grønne drinker

Når så David ”the guru” Sandoval kommer på scenen og fyrer av den ene floskelen etter den andre er jeg alt annet enn imponert. Det hele hadde noe frireligiøst over seg. Heldigvis kom han seg etter hvert, det viste seg at han hadde humor! Takk og pris for det. Jeg drog en lettelsens sukk og resten av kvelden var full av latter, informasjon og inspirasjon.

Slik ser han altså ut. "Bilde fra levlandlig"

Det beste med superfoods er at du spiser det i tillegg til din normale diett. Du trenger altså ikke flytte til en grotte i Nepal og leve på frukt og bær og lamamelk for å få bedre helse.

Så her skal det bøttes nedpå med spirulina, chlorella og tart cherry.
Jeg må vel her presisere at jeg ikke er sponset. Det er nok ingen som leser bloggen min, men den store cyber-space politiet kanskje kommer og tar meg uansett.

Altså ble det ingen trening denne kveld, men jeg har fått tips om hvordan jeg kan få det beste ut av kroppen min og hva kan være bedre enn det?

Kveldens sitat ”cellular satisfaction”. Er ikke det tidenes uttrykk? ”- Var filmen bra?” ”- Helt grei, men den ga meg ikke cellular satisfaction”.

Konge!