Reodor Felgen løsning

Jeg føler det er på tide å oppdatere min Garmin klokke. Her har Reodor Felgen vært og repparrert.

Holdes sammen med teip og kjærlighet.

Holdes sammen med teip og kjærlighet.

Fordi jeg fortjener det? Jeg må bare kjøpe hundre millioner bleier først.

Den fungerer heldigvis fint, den ser bare litt «skæda» ut. Vært gjennom litt av hvert min Garmin og jeg. Elsk på Garmin.

(Er åpenbart ikke sponset. Noe jeg åpenbart burde vært.)

 

Vårjubel

Jeg leste nettopp Ingrid Kristiansens blogg om aerob kapasitet og jubler litt på innsiden. Hun slår et slag for de rolige turene og advarer mot en overdrivelse av terskeløkter. Hurra! Jeg er jo veldig glad å løpe i rolig tempo. Å jogge gjennom nabolaget, uten å tenke på teknikk eller fart er så herlig. Jeg rydder opp i topplokket, lager planer for dagen/ uken/ livet, ser på naturen, puster dypt inn duften av vårblomst. Aaaaaahhhhhhh…!

Sentrumsløpet er rett rundt hjørnet og jeg burde vel stresse med å legge inn kortintervaller i treningsopplegget, men jeg foretrekker Siris Nimbus 2001 opplegg. Trening skal være gøy. Jeg løper/ jogger som jeg vil. Fokuset mitt er fremdeles å langsomt øke mengden kilometer. Målbilden er 5 mil i uken (ihvertfall) og jeg har nettopp bikket 3. Sentrumsløpet blir heller en statusrapport enn et mål.

Er forresten ikke påmeldt engang. Leser tydeligvis løpeblogger istedenfor… Det er jo gratis.

Sesongen har bare så vidt begynt og våren er her. Jeg puster med magen og gleder meg til transportjoggen hjem. Til tross for øs-pøsregn. Det er VÅÅÅÅR!

Namaste bitches!

 

Trim uke 13

Trimmings uke 13 ble slett ikke så ille som jeg hadde fryktet, til tross for at permisjonstiden min er over.

Jeg fikk testet ut transportjogg hjem fra jobb på torsdag og kan vel konkludere med at Google Maps ikke er å stole på helt 100%. Jeg virret rundt på Høyenhall i noen kilometer. Kartet på telefonen gikk helt bananas og blinket frenetisk. Her er du, der er du, her er du, der er du, her er du, der er du. GAaaaaaHhhhh! Jeg ga opp teknologien og løp etter stedssansen min, som viste seg å være ok. Jeg kom hjem etter en svipptur innom Claes Ohlsson for å kjøpe dusjslange og lekte litt rørlegger før jeg endelig kom meg i dusjen.

Den ettermiddagen oppsummerer livet mitt forrige uke. Jeg fikk ingenting gratis, alt var bare motvind og oppoverbakke og tungt. Heldigvis var helgen full av sol og god stemning og håper på å ta med meg #denfølelsen videre inn i uken.

 Uke 13

Mandag Yoga 25 min
Tirsdag Jogg med vogn 7km
Onsdag Første dag tilbake på jobb. Makspuls men ingen trening
Torsdag Transportjogg 8,6km
Fredag
Lørdag
Søndag Jogg med vogn 6km

Totalt fire økter, null styrke. Ikke helt optimalt, men bedre enn jeg forventet.

Men jeg liker slett ikke de store hullene i kalenderen min på Garmin Connect. Huff!

Fyll opp, fyll på.

Potensielt potensiale

Favoritthobbyen min for tiden er å logge treningsøkter på Garminkontoet mitt. Jeg har nerdet ned meg noe voldsomt og sammenligner treningsøkter og opplegg fra tidligere år. 2011 er fremdeles mitt PB-år, trist, men sant. Mars 2011 så slik ut:

Trente nokså variert

Trente nokså variert

mars2014

Vi er jo bare halvveis ut i mars, men hittil i år ser det ut som jeg ligger godt an. Forhåpentligvis betyr dette at jeg kan konkurrere og trene i samme ”divisjon” som i 2011. Jeg har økt kilometermengden sakte men sikkert og føler at kroppen spiller på lag. Trener forholdsvis mye core på styrkeøktene da det er her jeg føler jeg har mest å hente. Jeg har blitt sterkere, men planken er fremdeles hat og jeg tviler sterkt på at jeg og mr. Plank noensinne kommer til å bli venner. Men 2014 har potensiale til å bli et bra år. Jeg har trua!

Den store lakkmustesten kommer i neste uke da jeg begynner å jobbe igjen. Hjelpes! Det som jeg frykter aller mest er den skumle totalbelastingen. Jeg håper transportjogging og rask innføring av nye rutiner hjelper, men det finnes som kjent ingen garantier, så det blir enda en tur ut i det ukjente. Det har blitt mange slike ekspedisjoner det siste året og jeg er rett og slett grundig lei. Gi meg forutsigbarhet og rutiner. Steike, så kjip jeg har blitt! Det er lov å mobbe meg når jeg er så kjerring. Vær så god å netthate meg tilbake til spontanitetens vugge.

Use the force, eller andre tilgjengelig midler.

Tjolahopp!

Gammel, gal og kul

Helt plutselig så er du der, dit du aldri hadde trudd du skulle havne. Jeg snakker ikke om løping. De øktene der kroppen bare jobber på og kilometerne raser in. Nei, jeg snakker om livet.

Jeg definerer meg selv gjennom det jeg gjør, det gjør sikkert de fleste av oss. Jobb, hobbyer og livsstil sier noe om hvem jeg er. Jeg løper, jeg er en løper. Jeg trener crossfit, jeg er en crossfitte…? Nei, det blir jo helt feil! Og dessuten trener jeg ikke crossfit. Flaks.

Siden 2012 har jeg vært nødt å omstille min definisjon på meg selv flere ganger om. Fra godt trent, til skadet, til frisk og rask, til totalt friggins invalido (hei graviditet) tilbake til brukbart godt trent. JA, jeg vet at det å være gravid ikke er en sykdom, djeez for en debatt det var. Ørum og Vennestrøm har virkelig klart å fremstille gravide kvinner som svake sytekopper uten yrkesstolthet. Men det er et helt annet blogginnlegg.

Uansett, noen ganger oppdager du at du faktisk er en helt annen plass enn du trur du er. Jeg tenkte jeg var ung og hipp og kul, men når jeg velger å dra på styrketrening klokken åtte en lørdagskveld, da må jeg bare innse at jeg faktisk er gal. Alle på t-banen; som faktisk VAR unge, hippe og kule var på vei til fest. Jeg var på vei til trening. Epic hipsterfail!

Gøy å være gal! Bilde skamløst lånt fra Siri

Gøy å være gal! Bilde skamløst lånt fra Siri

Gammel, gal og kul er nok min nye definisjon på meg selv og det føles veldig bra. Hverken jeg eller kroppen min er ikke helt den samme som i 2012, men sterkere og raskere skal vi bli. Dette er Annas Kropp Mark II.

Målet er Sentrumsløpet, eller et annet 10K løp i samme tidsperiode. Jeg følger et program som vil at jeg skal løpe 35km denne uken, fordelt over 5 økter. DET kommer ikke til å skje nå. Det er noen uker til jeg takler den mengden og frem til da, legger jeg inn noen terskeløkter samtidig som kroppen venner seg til å tygge kilometer på kilometer.

 Uke 7

Mandag Yoga 30 min
Tirsdag  Jogging med vogn 5km, 30 min
Onsdag Yoga og styrke core 40 min
Torsdag Jogg i snøstorm med vogn. 3,4km 27 min (!!!)
Fredag
Lørdag Styrke 49 min
Søndag Joggings alene. 8km 52 min

 Totalt: 16,5km 3 timer 50 min

Hvis du vil ha enda fler detaljer eller er litt stalker kan du sjekke profilen min på Garmin Connect.

Todeloo!

Snart er det vår

Denne uken har oppkjøringen til vårsesongen begynt. Og det passer jo bra da det er optimale løpeforhold for tiden. NOT! Fokuset er nå tilbake på løpingen etter to måneder med styrketrening. En blir som kjent god på det en øver på, så nå er det løping, løping, løping som gjelder. Jeg prøver å komme meg ut på dagene med joggevogn da kveldstrening er tøff å få til når jeg sovner etter Dagsrevyen. Hva er greia med februar?

Selfie og en liten barnefot nede i venstre hjørne

Selfie og en liten barnefot nede i venstre hjørne

Å løpe/ brøyte seg frem når snøen laver ned er sikkert ikke optimalt for teknikken, men jeg velger å se positivt på det. 3 kilometer (som skulle ha vært 6km) er bedre enn ingen kilometer. Kroppen føles tung, jeg får ingenting gratis og helt ærlig gruer jeg meg litt til hardkjøret begynner. Terskeløkter, intervaller og blodsmak frister ikke, men det bedagelige tempo jeg daffer rundt i for tiden er jo bare flaut. Det skal vi endre på.

Slik så min januar ut.

januar2014

Fire dager med forkjølelse trakk totalen litt ned, men jeg er fornøyd, særlig med tanke på at januar 2013 så slik ut:

 

Triste saker... Den 18 januar 2013 veide jeg 73kg!

Triste saker… Den 18 januar 2013 veide jeg 73kg!

Upwards and onwards altså. Ber en stille bønn om is-og snøfrie fortauer.

Tjallabajs!

2014 allerede?

2014 er plutselig her og jeg prøver ikke å tenke på permisjonsslutt, jobbstart, barnehagestart og tidsklemma. Lalalalalalalala, jeg tenker på noe annet.

Det helt rævva føret i midten av desember* gjorde at jeg begynte med trening innendørs, hjemme i stua. Sammen med denne damen.

Snart ser jeg så her ut. Nei da. Bilde fra my.opera.com

Snart ser jeg så her ut. Nei da. Bilde fra my.opera.com

Hun er hardcore. Og gratis! Jeg har begynt på en 30 dagers utfordring (ja, midt i jula. Übersmart) og er nå på dag 16. Det er de tøffeste Youtube videoene jeg har vært borti. Jeg svetter som en gris og er konstant støl. Herlig.

Frykt ikke. Jeg har ikke blitt en gymråtte helt enda. Jeg skal få opp ukens kilometertotal sakte men sikkert fra midten av januar og så blir det nok en 10K konkurranse til våren. Jeg må bare ta stilling til den s*tans lisenssaken. Skal jeg boikotte, eller kommer ”alle” løp å ta lisensavgift? Uansett så kommer jeg å være klar når sesongen begynner.

Ka-Pow!

* Altfor glatt for jogging med vogn. Hei bekymringsmelding til barnevernet.