Det hørtes kanskje ikke helt slik ut i Frognerparken, men det føltes sånn. Det var intervaller sammen med Treningscamp som vanlig onsdager kl. 20.00. Til alles store glede var Siri, Treningcampens sin mor der. Vi har savnet henne stort i løpet av vinteren. Men i går var hun der for å heie og hoie oss inn i mål. Tusen takk Siri!
All snøen var smeltet i parken, så vi kunne for første gang i år løpe korte runder. Kveldens økt besto derfor av pyramider. 1-2-1 runder x 3. Altså 12 runder totalt. Jeg var fremdeles litt preget av 5km i Fredrikstad, så jeg slipte ned de ergerlige 4 sekundene om og om igjen, runde etter runde. Beinene var mye lettere enn sist onsdag, og det føltes faktisk som om jeg fikk opp farten litt. Jeg har enda ikke lastet ned statistikken fra min Garmin, så jeg lever i håpet. Uansett var det god stemning. Christopher heiet og presset meg inn i mål i en spurtkamp. Slikt setter vi pris på!
Og den gode stemningen ble ikke verre av at jeg tok utfordringen og dro på meg bikinien. Min sans for mote falt i god jord. For alltid stemplet som pyse? Meg? Aldri i livet!
Klar for intervaller
I tillegg hadde Siri med seg goodies. Jeg vant kinobillett, hvor kult er ikke det? Her må jeg presisere at jeg ikke fikk premie på grunn av min fart i løypa, uten takket være min presise kunnskap om Sentrumsløpet. Bare så dere ikke får feil inntrykk…
Jeg fløt deretter hjem på en sky av endorfinlykke. Kveldens gode økt feiredes med noen glass godt rødvin. Lykken var med andre ord komplett!
Vårmåne
