Lucia, lys opp treningshverdagen min!

I dag er det Lucia og jeg håper hun bringer lys til min treningshverdag fremover. Etter en uke med en seig forkjølelse trappet jeg opp på SATS i går. Lykke! En halvtime på tredemølla fulgt av 20 minutter styrketrening. Det gikk ikke i intervalltempo på mølla, men jeg holdt ut lenger enn noen annen på mølla-rekken. Små gleder i hverdagen.

Jeg skal booke treningsveileding i neste uke. Jeg er litt usikker på hvilke øvelser jeg bør gjøre og hvilke jeg burde unngå nå når magen har blitt stor. Da er det greit å få ekspert hjelp. Det går foreløpig bra å løpe, men jeg merker at det går altfor lang tid mellom hver gang. Muskulaturen virker alltid overrasket over å yte mer enn krabbetempo; ”- What! Skal vi kjøre i dette tempoet her lissom? Hæh?!”

Nå er jeg altså halvveis ut i svangerskapet mitt og jeg håper at andre halvdel blir bedre enn den første. Alt ser fint ut på innsiden, den lille bollen virker å trives i sine omgivelser, noe jeg er supertakknemlig med. Formen til mor er bedre, men jeg har fått påvist jernmangel, noe som ikke akkurat bidrar til at jeg strutter av energi. 10 dager er hittil den lengste perioden uten oppkast siden 17. september. Jeg er nå møkk lei av å føle meg som en slappfisk og en invalido. Jeg tar hver dag som den kommer og håper at formen er såpass stigende at treningen blir regelmessig og mindre sporadisk. Jeg ønsker meg overskudd, adrenalin og endorfiner i julegave. Hører du det Nissen? Hint, hint!

Dette er mitt daglige kosttilskudd