S to the M to the L

What does that spell? Jo en stor, feit SMELL. På Skiløpet 2012 målte jeg ny personlig bunnrekord.

Husker dere barnebursdagsfestene på McDonalds? (Dette var på den tiden bursdagsfester utspilte seg i transfettets Mekka uten frykt for anonyme bekymringsmeldinger til barnevernet.) Hvem hadde den lengste pommes fritesen, hvem spiste fortest og hvem drakk brus med flest sugerør. Hvis noen av dere noen gang har prøvd (forgjeves) å drikke Coca Cola med 15 sugerør, da får dere en ide om hvordan jeg opplevde gårsdagen. Hvis dere ikke har hatt en like fabelaktig barndom som meg, kan jeg avsløre at du suger brus med munnen full av sugerør til du blir blå i ansiktet, og brusen kommer kanskje halvveis opp i rørene. Mye anstrengelse med et fruktløst resultat. I går ga jeg alt og fikk ingenting igjen. Jeg har aldri vært så langt nede i kjelleren både mentalt og fysisk noen gang.

Folksomt gitt!

Men før vi begynner å analysere formen min burde jeg si noe om løpet. For til tross for et personlig lavmål var Skiløpet helt fantastisk. Det var ingenting å utsette på. Nok doer, garderobemuligheter, bagasjelevering, sportsdrikke/ vann og banan i målområdet. Løypa var utfordrende men gøy, godt merket og det sto glade funksjonærer overalt. I tillegg strålte solen, ja dagen kunne ikke bli bedre.

Idyllisk utsikt på Rådhusplassen i Ski

Jeg var på plass ganske tidlig, hentet startnummer og spiste litt og nøt solen ved Rådhusplassen. Jeg klarte av å få et vepsestikk under armen (Ævv!) men tenkte at det sikkert var heldig. Jeg varmet opp litt, beinene føltes lette og kroppen virket å spille på lag. Jeg stilte meg altså på startlinjen med tanker om sub-50. Jeg visste at dette ikke kom til å bli et perse-løp, men hadde altså forhåpninger om at formen ikke hadde sviktet totalt.

De forhåpningene kunne jeg bare gi blanke F i. Løpet var vondt fra første kilometer, jeg var tørst og jeg klarte ikke å holde en eneste rygg. Alle løp forbi meg, etter 7km begynte det å prikke i huden og jeg skjønte ikke hvordan løypa BARE var oppoverbakker. 10K my ass, dette er jo et motbakkeløp! Min tunnelsyn ble mindre og mindre for hver kilometer og når jeg endelig kom i mål er min synsirkel på størrelse med en knappenål.  Jeg belget i meg 5 glass med vann og en halv banan og begynte å føle meg menneskelig igjen.

Read it and weep…

Kort oppsummert var gårsdagen en nedtur helt prestasjonsmessig; rævva tid, rævva form. MEN, løp er jo mer enn sekunder og tempo. Jeg klarte av å ryste av meg sluttiden og nyte sol og analyser sammen med andre løpere. Tusen takk for en fantastisk dag! Janicke, når åpner påmeldingen for SkiLøpet 2013?

På plusskontoen: selvinnsikt, jeg setter utrolig pris på alle dere inspirenende løpenerder og jeg vil ha revansj!

På minuskontoen: Vespestikk under armen, blod på tærne og knust ego.