Nå har jeg begynt å skrive dette innlegget femtielleve ganger og det blir bare en haug med syting og klaging. Det gidder jeg bare ikke.
Fakta gidder jeg.
Uke 9
Trening: 0km, 0 timer
Fysisk status: Kvalm – igjen, har fått halsbrann og er tung som en elefant.
Mental status: Sliten, stresset og uforberedt.
Ikke tidenes uke med andre ord. Hva har jeg da gjort med det? Jeg har gått til innkjøp av en giga-pakning Gaviscon, dratt ned på sosiale aktiviteter (les, jeg sovner rett etter middag) og har lagt en prosjektplan over det som gjenstår av oppussing i leiligheten.
Jeg håper å få meg en spasertur i solen til helgen i tillegg til et ferdigmalt barnerom.
Denne bloggen kan vel neppe kalles treningsblogg lenger, men fatt mot folkens, jeg kommer sterkt tilbake.
I mellomtiden håper jeg å ikke bli gal.
Fortare Anna! 
Hang in there! Om ikke kvalmen går over i løpet av svangerskapet så får du klamre deg fast til viten om at så fort ungen er ute så er det i alle fall over! Nei, det er ikke bare-bare å være gravid… og trening, hvem bryr seg vel om det? Det som er viktig er som kjent: at vi kommer sterkere tilbake 😉
Tru dat! Jeg satser på å ha blodverdier som ligner en Spansk sykkelritters på EPO etter fødselen 🙂
Og så kan vi bli tidenes come-back kids til høsten! God bedring.